En isbryter baner vei for et lasteskip nær havnen på Zemlja Aleksandry, som tilhører den russiske øygruppen Frans Josefs land i Arktis, den 17. mai 2021. Foto: Alexander Zemliani­chenko / AP / NTB.

Den nordlige sjørute (Northern Sea Route, NSR) blir mer og mer trafikkert, ikke bare i sommer­halvåret, men året rundt. Krigen i Ukraina og med den de inter­nasjonale sanksjonene mot Russland er en kraftig medvirkende årsak til dette. Russlands olje og gass går nå mot øst, først og fremst til Kina, men også til India og andre land i Østen, i stedet for mot vest.

Russland virker så presset for å få solgt sin olje og gass at de gambler med sikkerheten i de værharde, arktiske forholdene langs NSR og sender råolje gjennom islagt hav på små skip og på skip uten isklassifisering. Når skjer den neste oljekatastrofen med råolje i opprørt og isdekt arktisk hav? (Jfr. Exxon Valdez-forliset, Alaska, 1989.)

Bestemmelser om isklassifisering og annet er nedfelt i Polarkoden (the Polar Code), et sett av internasjonale regler som inneholder forskrifter om f.eks. sikkerheten til sjøfolk og forebygging av forurensning fra skip. Alle skip som opererer i polare farvann, må oppfylle forskriftene, som trådte i kraft i 2017.

Men fra i sommer av ser det ut som om Russland ikke overholder Polarkoden. 11. september gikk det konvensjonelle tankskipet Leonid Loza fra Murmansk til Ningbo i Kina uten isklassifisering, skrev High North News for tre uker siden:

Russland har for første gang sendt en oljetanker uten isklassifisering inn i Arktis. – Et desperat Russland hemmet av vestlige sanksjoner har bestemt seg for å gi avkall på sin langvarige praksis rundt isbeskyttede skip i et forsøk på å omdirigere stadig større mengder råolje til Kina, sier Michael Byers, professor og forskningsleder i global politikk og internasjonal lov ved British Columbia universitet i Canada.

Byers fortsetter:

– Desperate land utfører desperate handlinger. Tankskipet er i det minste dobbeltskroget, takket være de juridiske endringene som ble vedtatt i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen etter Exxon Valdez-forliset.

Det blir ikke bedre av at Putin liker å skryte av at antallet skip som seiler gjennom NSR blir høyere for hvert år.

Den første prøvereisen med råolje via NSR fra Russland til Kina var i november 2022. Da seilte tankskipet Vasily Dinkov fra Murmansk til Rizhao på rundt fire uker. Den arktiske snarveien er ca. 30 % raskere enn ruten gjennom Suezkanalen. I juli og august var seks skip med råolje på vei til Kina omtrent samtidig.

Det nye er også at Russland har begynt å sende oljen med små skip, som ikke er beregnet for slike lange avstander. Og det er ikke bare fra havner langs Nordishavets/Polhavets kyster at skipene går. Et skip i sommer gikk helt fra St. Petersburg, ut Østersjøen, opp langs norskekysten og videre langs NSR og til Kina.

Små skip og skip uten isklassifisering står i fare for å bruke lengre tid enn skip som bedre klarer de utfordrende forholdene. Dette skjedde med de første forsendelsene i sommer da vanskelige isforhold i Øst-Sibirhavet forsinket forsendelsene med mer enn ei uke fordi de måtte vente på bedre vær og isbryter-eskorte. Det er i siste halvdel av september at det vanligvis er minst is i Polhavet.

I mars i år besøkte Xi Jinping Putin i Moskva. I de etterfølgende månedene har det vært mange møter mellom nordrussiske guvernører og representanter for kinesisk næringsliv og politikk. Guvernøren i Murmansk, Andrei Chibis, er en av dem som er veldig begeistret for disse møtene mellom russere og kinesere.

Kina og Russland har felles interesse i utviklingen av Den nordlige sjørute, understreket Chibis og la til at den isfrie havna i Murmansk gir direkte adgang til verdenshavene uten å måtte seile gjennom internasjonale sund.

Ifølge Chibis har handelen mellom Murmansk og Kina økt med 140 % de siste fire årene. Kineserne ønsker bl.a. å investere i skipsbygging på Kola-halvøya. Fra før har kinesiske selskaper store eiendeler i flere av Russlands største industriprosjekter, blant dem Yamal LNG og Arctic LNG 2.

Andre ledere i de nordvestlige delene av Russland som grenser til Barentshavet, ønsker også Kina velkommen. I delstaten Komi er man interessert i kinesiske investeringer innen skogforedling. I Nenetsk er det planer om kinesisk hjelp til å bygge et kraftverk. Og i Arkangelsk sa guvernør Aleksandr Tsybulsky i mai dette til den kinesiske generalkonsulen i St. Petersburg:

Nå er det ideell tid for å tilføre vår relasjon nye impulser. Arkangelsk fylke forandrer sin eksportpolitikk, og vi planlegger en betydelig økning av leveranser til Kina av treprodukter.

I september sier den nye russiske statsministeren Mikhail Mishustin dette samtidig som han legger fram en ny plan for infrastruktur i Arkangelsk:

Regjeringen fortsetter kontinuerlig med å systematisk utvikle Den nordlige sjørute.

The Barents Observer skriver mandag:

Samtidig som en ny føderal plan ble godkjent i Moskva, lastet et kinesisk lasteskip skogbruksprodukter i terminalen. Ifølge guvernør Aleksandr Tsybulsky er kinesiske møbelprodusenter klare til å begynne å frakte opptil en million kubikkmeter med treprodukter langs Den nordlige sjørute. Den første skipslasten inneholder 300 kontainere sendt med det kinesiske skipet Xin Xin Hai 1.

Kina profiterer på krigen i Ukraina ved at russisk varestrøm er snudd fra vest mot øst, og ved at Den nordlige sjørute benyttes uten så veldig mye hensyn til farene for mennesker og natur.

 

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.