Vinterbilde fra havnen i Murmansk, hvor olje eksporteres fra Russland til Kina over Den nordlige sjørute. Nå øker også Kinas maritime nærvær i Arktis. Foto: Anna / Wikimedia Commons (cc by 2.0).

I de senere år har Kina vist en stadig økende interesse for Arktis, og de har mer og mer utviklet samarbeidet med Russland i nordområde­ne, særlig innen handel, utbygging av infrastruktur, utvinning av olje og gass og militært.

Det er nå bare russiske og kinesiske skip som går i transitt gjennom Den nordlige sjørute. Trafikken foregår sommer og høst, da det er minst is der, men det har vært noen få vinter­transitter også. Dette er mulig ved hjelp av isbryter­skip og skip med høye isklasser.

Ser man på kartet, ser man hvor lange disse transittene kan være. De kan for eksempel gå fra Shanghai til Murmansk eller Arkhangelsk, eller fra Tianjin-havnen utenfor Beijing til St. Petersburg og Kaliningrad. Transitter fra Russland til Russland går også an. En seilas fra Vladivostok, Russland, til St. Petersburg, Russland, innebærer at andre land passeres: Norge (Nordsjøen), Danmark, Sverige og Finland (Østersjøen).

Centre for High North Logistics (CHNL) utarbeider oversikter som viser transittrafikken gjennom Den nordlige sjørute per år. Her er tatt med noen få data fra oversikten per 30. september 2024. Legg merke til at det er bare transitter som er med. Fiskebåter og annen mer eller mindre lokal trafikk er ikke med. Det betyr at farvannene i Polhavet er mye mer trafikkert enn det som kommer fram her.

Fram til 30. september har det vært 79 transitt­seilaser, og det er som sagt kun skip registrert som russiske eller kinesiske som gjør disse transittene. Trafikken øker, og 79 transitter kan være det meste som er registrert. Sammenlignet med trafikken gjennom Suez- og Panama-kanalen er det jo «ingen ting», men med tanke på Russlands og Kinas ønske om å utvikle Den nordlige sjørute til et trygt og økonomisk konkurranse­dyktig valg for mange, er dette en god begynnelse for dem. Mesteparten av lasten (95 %) går fra Russland til Kina, og mesteparten er råolje.

Når det gjelder kinesiske skip i Øster­sjøen og langs norske­kysten, viser CHNLs oversikt at flere container­skip går til og fra russiske havner i Øster­sjøen (St. Petersburg, Ust-Luga), og i tillegg kommer det kinesiske skip til Øster­sjøen og russiske havner der gjennom Suez-kanalen, spesielt i vinter­halvåret.

I disse dager ligger et kinesisk lasteskip, «Yi Peng 3», ankret i inter­nasjonalt farvann i Kattegat, mistenkt for å ha forårsaket kabel­brudd på en kabel mellom Litauen og Sverige (Gotland) og på en kabel mellom Finland og Tyskland. «Yi Peng 3» kom fra en russisk havn i Øster­sjøen og skal videre til Port Said i Egypt.

Omtrent på samme tid i fjor ble et container­skip, «Newnew Polar Bear», mistenkt for å ha ødelagt to nettverks­kabler og en gass­rør­ledning i Øster­sjøen. Da dette skjedde, var skipet registrert som kinesisk, men underveis mot Arktis og Den nordlige sjørute skiftet skipet eier. Den nye eieren, Torgmoll, hadde sterke forbindelser med russiske forretnings­interesser. Dette gjorde det tydeligvis lettere å få tillatelser til å seile gjennom Den nordlige sjørute så sent på året som november. I 2024 tilhører skipet igjen den gamle eieren, men er av og til registrert på begge!

Torgmoll skriver på sin internett­side at selskapet spesialiserer seg på logistikk mellom Kina og Europa og er svært interessert i å utvikle Beijings «Belt and Road Initiative».

«Newnew Polar Bear» klarte å «rømme» fra nærmere under­søkelser da finske myndig­heter mente de ikke kunne foreta seg noe fordi skipet var i inter­nasjonalt farvann. Men i august i år skriver The Barents Observer:

Kinesiske myndig­heter innrømmer nå at «Newnew Polar Bear» har skylden for skadene i Finske­bukta, men hevder at det hele var en ulykke. Ifølge South China Morning Post har den kinesiske regjeringen videre­formidlet relevante funn til både Finland og Estland.

Kinesisk kystvakt er også til stede i Polhavet. Man kan jo spørre hva de gjør der. De burde ha nok med å passe på egen kyst. 1. oktober i år, Kinas nasjonaldag og 75-årsdag, seilte for første gang kinesiske kyst­vakt­skip inn i Polhavet. Det var to skip sammen med to russiske grense­vakt­skip. Kinesiske kyst­vakt­skip er nesten som krigs­skip å regne, for de er utstyrt med våpen, for ikke å snakke om vann­kanoner, jf. bruk av disse mot filippinske sjøfolk i Sør-Kina-havet. Nå får de god anledning til å bli kjent i nord­områdene og til å utføre oppgaver i ukjent farvann. Denne aktiviteten bygger på en avtale mellom kinesisk kystvakt og russisk grensevakt om samarbeid rundt maritim myndighets­utøvelse.

Også om høsten i årene 2022 og 2023 patruljerte kinesiske og russiske militær­fartøy sammen i arktiske farvann. Da utenfor kysten av Aleutene, øyrekka som skiller Beringhavet fra det nordlige Stille­havet, og som tilhører Alaska, USA. I 2021 befant kinesiske marine­fartøy seg på egen hånd i disse traktene.

Kabelbruddene den siste uka og økt «fiendtlig» trafikk i havområdene rundt oss har fått regjeringen til å slutte seg til FNs erklæring om sikkerhet og motstands­dyktighet for under­sjøiske kabler. Det skjer mange kabelbrudd, og de fleste skyldes ikke sabotasje. Men regjeringer har fått øynene opp for at sabotasje mot kritisk under­sjøisk infra­struktur kan skje, og derfor har mange land sluttet seg til FN-erklæringen. Vår regjering skriver:

Nesten all internasjonal data­trafikk og kommunikasjon går gjennom under­sjøiske kabler. Kablene er utsatt for ulike sikkerhets­trusler, som skadeverk, cyber­operasjoner og over­våkning. – Felles­erklæringen bekrefter en felles interesse for å beskytte denne infra­strukturen.

Kjøp boken av Alf R. Jacobsen! Kjøp e-boken her.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.