Etter et høydramatisk og intenst lokaloppgjør mellom Tottenham og Chelsea er Manchester City tilbake på sin vanlige plass på tabellen i Premier League.

Kampen i London var så dramatisk at kommentatoren etter første omgang kalte det «en kamp for historien». Det er kanskje å overdrive, men selv om kampen manglet en del fotballmessige kvaliteter, så var det drama, krig, tragedier, VAR og en hel haug av episoder.

Et referat er nytteløst, så jeg nøyer meg med noen detaljer. Mine kommentarer følger ikke nødvendigvis spilletiden, det var for mange inntrykk, så jeg ga opp å notere underveis.

Dejan Kulusevski sendte Tottenham forskriftsmessig i ledelsen i det 6. minutt. Så eksploderte det.

Så vidt jeg husker, ble fem mål annullert etter VAR. To Tottenham-spillere, Maddison og Van de Ven, måtte gå ut med skade. Maddison så ut til å få en vridning i ankelen. Van de Ven stanset opp midt i et løp på grunn av noe som så ut som en langvarig hamstring-skade, som det ofte tar lang tid å restituere seg etter.

Ingen Chelsea-spillere var i nærheten av å ha skylden for skadene.

Men det var verre problemer for hjemmelaget. Først ble Cristian Romero utvist etter en stygg takling med knottene mot leggen til Enzo Fernandez. Dette skjedde i forbindelse med at Caicedos mål ble annullert.

Siden den stygge hendelsen skjedde innenfor 16-meteren, ble det annullerte målet byttet ut mot utvisning og straffespark. Tottenhams keeper Vicario, som spilte en glimrende kamp, var borti ballen, men Scott Palmer sendte med litt flaks Chelsea i ledelsen.

Litt senere i kampen ble Tottenhams Udogie utvist på grunn av en hodeløs takling, idiotisk når man har et gult kort fra før og laget ditt allerede er redusert til ti mann.

Det bare fortsetter. Begge lag angriper. Tottenham er ikke fornøyd med uavgjort, og forsøker faktisk å vinne kampen, selv når de kun er ni mann på banen. Min beundring for dette; Tottenham-laget hevet seg fra et allerede høyt nivå.

Vicario er et mirakel i mål, dansken Højbjerg er som et fjell i forsvar. Chelsea presser og presser, men det ender som regel med annullerte mål.

Etter 74 minutter lykkes de endelig. Nicolas Jackson, som er kjent for å misbruke målsjanser, sender Chelsea i ledelsen.

Det fortsetter med annullerte mål, og det er vanskelig å puste under dramaet jeg er vitne til. Etter 85 minutter får Bentancur en kjempemulighet etter et flott innlegg fra Son. Tottenham er i ferd med å utligne med ni mann på banen, men headingen er for dårlig og går utenfor.

Nesten fire minutter på overtid avgjør Jackson med sitt andre mål. Så topper han det litt senere med et ekte hattrick, og Chelsea vinner 4-1.

Uansett vil jeg hylle Tottenham på en dag som dette.

Tottenham ligger nå ett poeng bak serieleder Manchester City. Alle de andre topplagene dummet seg ut i helgen. Liverpool kastet bort to poeng borte mot Luton, mye på grunn av Nunez, som spilte en god kamp, men som nok en gang hadde tatt en vaksine mot å score mål som virket langt bedre enn covid-vaksinene.

Arsenal tapte mot Newcastle etter en meget omdiskutert VAR-avgjørelse. Også Aston Villa gikk på et tap, mot Nottingham Forest, som endelig er i ferd med å bli belønnet for sin gode innsats som likevel ikke har ført til nok poeng.

Manchester City knuste Bournemouth 6-1 lørdag. Ingen scoringer av Haaland, som fikk hvile i andre omgang. City ledet da allerede 3-0, og det så ut til at Haaland fikk seg en liten smell.

I morgen er det Champions League. Livet er ikke så verst, egentlig!

Kjøp Paul Grøtvedts bok!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.