Det skriver psykolog Pål Grøndahl i sin nye bok om psykopati.

Han sier at mange psykopater tiltrekkes av en karriere i politikken.

– Det er nok fordi de liker oppmerksomhet og medieomtale. Flere ressurssterke mennesker med psykopati kan ha gode talegaver og tåler å stå i mediestormer, sier Grøndahl til Forskning.no.

– Jeg har selv blitt lurt flere ganger av mennesker som jeg i ettertid skjønte at hadde uttalte psykopatiske trekk, sier han.

– Ofte skjønner du ikke før senere at personen du hadde inne på kontoret nok hadde en psykopatisk personlighetsforstyrrelse, forteller han.

Når han får tenkt seg om, faller brikkene på plass.

Grøndahl gir i boken flere eksempler på klienter han har blitt lurt trill rundt av, med høy psykopati.

– Det var ukomfortabelt og underlig. Bisarre opplevelser, forteller Grøndahl.

Den ene hadde bestilt en psykiatrisk uttalelse, men han betalte aldri, selv om han bedyret at han skulle betale. Selv ikke da kravet ble sendt til inkasso.

Forskere regner med at om lag 1 prosent av Norges befolkning har psykopatisk personlighetsforstyrrelse. Det utgjør 55.000 mennesker.

Men hvor er alle disse?

Jo, du finner dem i toppstillinger og i politikken.

De er i sitt ess i jobbintervjuer og er eksperter på å selge inn seg selv.

– Derfor bør man være litt på vakt. Er kandidaten veldig skråsikker på at han/hun er perfekt for stillingen? Da er det lurt å bruke tid på å ta en beslutning om ansettelse, sier Grøndahl.

– Dagens USA er en psykopat­fabrikk

Nå pensjonert rettspsykiater Randi Rosenqvist mener det er et problem med psykopati-forskningen at det stort sett bare er forsket på kriminelle.

Det er viktig å si det er en del av dem som er meget vellykkede også, mener hun. Noen er kanskje bare veldig flinke til ikke å bli tatt. De kan bli både folkeforførere og aksjespekulanter.

– Når journalistene omtaler noen personer som «finansakrobater», tenker jeg det er en økonomisk måte å omtale psykopater på uttalte hun.

Psykopater har høyere sannsynlighet for å drive med økonomisk svindel. Såkalt hvitsnipp-kriminalitet, bekrefter Grøndahl.

I dag er ikke psykopat lenger noen offisiell diagnose i Norge.

– Den ble fjernet i 1992. Grunnen var at man ikke likte moralvurderingen som ligger i begrepet. I USA fikk også volds- og drapsdømte med diagnosen høyere straff enn andre.

Mange mente det var stigmatiserende, forklarer han.

Nå tar Grøndahl til orde for å få begrepet inn i varmen igjen. Det er noe av hensikten hans med å utgi boken.

Psykopatisk personlighetsforstyrrelse bør anerkjennes som en egen diagnose, mener han.

– Det er en svært alvorlig personlighetsforstyrrelse, som vi må ta på alvor. Det vil være å henge bjellen på katten, avslutter Grøndahl.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus!