Den norske forskningsjournalisten, programleder i radio, fagbokforfatter og tidligere høgskolelektoren, Erik Halfdan Tunstad, legger ingenting imellom når han går ut mot klimahysterikken i dagens samfunn.

«Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg sa det slik på Facebook for noen år siden: «Jeg vil ikke at dere skal ha håp – jeg vil at dere skal få panikk.» Det gir jo litt mening. Dette handler tilsynelatende ikke om å løse problemet, men om å dyrke undergangen», skriver Tunstad i Forskersonen.

Den tidligere høgskolelektoren som er særlig kjent som formidler av evolusjonsteori og biologi i Norge, er lite imponert over Thunberg.

«Jeg vil tilføye at det dummeste vi kan få i en krise, er nettopp panikk. Klimaendringer betyr store utfordringer, og det er best å ikke møte disse, virrende rundt som hodeløse kyllinger», skriver Tunstad, som mener det er viktig å forholde seg til fakta, og ikke woke.

«Norsk klimakonsensus baler med flere problemer. Det viktigste er kanskje at «Klimasaken er ferdigsnakka» og at det derfor er «Umoralsk å tvile», skriver Tunstad.

Han mener at klimadebatten bærer preg av det finnes kun en sannhet, og at man utelukkende leter etter argumenter for å understøtte dette.

«Jeg vil ikke hevde at den ene side skiller seg vesentlig fra den andre, når det kommer til saklighet i debatten. Men den moralske bakketoppen, fra hvilken «de klimaivrige» ser ned på de påstått umoralske «klima-fornekterne», bedrer ikke sjansen for nye erkjennelser. Særlig ikke i kombinasjon med det massive kravet om «korrekte holdninger» som gjennomsyrer hele samfunnet med hensyn til «klima», skriver forskningsjournalisten.

«Klimakrisen»: Værballong måtte til 5.300 meter før det ble null grader

Tunstad skriver videre at «det er noen år siden værmeldingen skiftet farge fra grønt til brannrødt på alle temperaturer over null», og at det denne sommeren toppet seg med «knapt en dag uten et skremmende klimainnslag på Dagsrevyen».

Tunstad viser spesielt til NRKs dekning av skogbrannen på Rhodos og påstanden om at Golfstrømmen kunne komme til å endre seg. Han mener at i stedet for å rope dommedag og å nekte for at det også har vært varmere før, ikke gir noen løsning, kun en skremmeffekt.

«Vi må holde hodet kaldt, jobbe rasjonelt, orientere oss etter fakta – til og med om disse skulle sjanse til å vise at det brant heftig også på 1800-tallet. Kun da kan vi finne løsninger. Hodeløse kyllinger, derimot, ser ikke hvor de løper, og kan havne i klørne på ustabile diktatorer», tordner Tunstad.

Han forstår heller ikke hvorfor Thunberg og de gode skremmerne ikke frykter apati.

I mai i år uttalte fysikeren Bjørn Samset til Dagsavisen at «-Det er ikke dommedag – det er verre enn som så».

«Verre enn dommedag, ja – da kan vi vel bare legge oss ned og dø? Eller kanskje «party like there’s no tomorrow»? spør Tunstad ironisk, og legger til om Samset og hans hyperultradommedag:

«Slikt tull har vi ikke råd til – det er her jeg blir forbanna.»

Tunstad avslutter på følgende vis:

«Det vil nok gå en tid før folk oppdager at de fremdeles er i live, flere år etter Samsets Super-Dommedag, men tilbakeslag kan komme raskere på andre felt. Hvis du har overdrevet lenge nok – vil det uvegerlig slå tilbake!»

 

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.


 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.