Sakset/Fra hofta

Microsoft-gründeren etterlyser en amerikansk storsatsing på kjernekraft.

– I året som kommer vil jeg snakke høyt om at USA må ta tilbake en ledende posisjon innen forskning på atomkraft. Kjernekraft er ideelt for å takle klimaendringene fordi det er det eneste karbonfrie, skalerbare energikilden som er tilgjengelig hele døgnet. Problemene med dagens reaktorer, som risikoen for ulykker, kan løses gjennom innovasjon, skriver Gates på bloggen sin.

Det finnes i dag 451 operative kjernekraftverk og 56 som er under bygging fordelt på 30 land. USA er verdens største kjernekraftproduserende land med 99 reaktorer i drift og fire til under bygging. Gates mener derfor at USA er særlig godt egnet til å løse energiproblemene med sine «verdensledende forskere, entreprenører og investeringskapital». Han ønsker at amerikanske myndigheter legger penger på bordet og oppdaterer lovverket for å «vise investorene at USA mener alvor».

Gates er grunnlegger og styreleder i selskapet Terrapower, som jobber nettopp med forskning og utvikling innen kjernekraft, og snakker således kanskje for sin egen lommebok. Men Ciceros Bjørn Samset mener Gates har et poeng:

– Jeg skal gi Bill Gates rett i at hvis hovedmålet er å redde klimaet, er kjernekraft en fornuftig vei å gå. Så må man veie klimamålet opp mot andre mål. Ønsker vi å ta risikoen som ligger i kjernekraft? Vil vi helst ha vindmøller langs kysten, eller et kjernekraftverk et annet sted? Ønsker vi å investere i kjernekraft i stedet for i sol og vind, spør Samset.

Hvis det ikke det hadde vært for Tsjernobylulykken i 1986, tror Samset at vi ville vært midt inne i en gullalder for kjernekraften.

– Da ville man satset og hatt 4.generasjons reaktorer nå, som ville ha utkonkurrert fossil energi mye tidligere. Så hadde vi hatt kjernekraft å kjøre på mens vi bygde opp fornybarsamfunnet. Nå har vi brukt fossil energi mye lenger, men også solkraft kommet lenger.

Likevel lander Samset på at han ikke tror kjernekraft blir redningen for klimaet.

– Jeg tror det er for sent. Det tar så lang tid å forske, finne en god nok teknologi og ta den i bruk. Om ressursene i stedet satses på solkraft tror jeg man ville kommet langt. Personlig har jeg, som jobber med både fysikk og klima, landet på at jo raskere vi går til sol, jo bedre. Altså tror jeg ikke at kjernekraft blir en stor klimaløsning, men det er ikke fordi jeg er redd for den, sier fysikeren.

Og i mellomtiden investererer det tyske Stadtwerke München (med 70% eierskap) og Trønderenergi (30% eierskap) tre milliarder i fire nye vindparker på Frøya, Hundhammerfjellet i Vikna, Stokkfjellet i Selbu, og Sørmarkfjellet i Osen og Flatanger, der til sammen 80 vindturbiner skal forskjønne naturen.

Teknisk Ukeblad