Høyres holdning til havvind har vært vinglete, og bærer mer preg av populistisk agitasjon mot Arbeiderpartiet enn å ta hensyn til Norge. Etter vindkraft­fadesen på land har våre geniale politikere innsett at å flytte vindkraften ut på havet er mye lurere, for det sa vindkraft­selgerne‚ som jo er førings­offiserer for Støre og Solberg.

Dette er en katastrofal feilslutning, men pytt: Høyre er nemlig like klima- og EU-frelst som Ap, og kan simpelthen ikke få gjort nok for alle de private klima­parasittene som skal redde kloden gjennom å snylte subsidier fra dine skattepenger.

«Vi vil ha flere vindmøller enn dere, såh!»

Sommeren 2021 la olje- og energi­minister Tina Bru frem Solberg-regjeringens energi­melding, som var minst like surrealistisk og fri for kostnads­overslag og risiko­vurderinger som Arbeider­partiets politikk, som altså bærer preg av å være kjøpt, betalt og utformet av vindkraft­selgerne selv.

Men så tok Støre over maktens stafettpinne, som går på åremål mellom Høyre- og Ap-blokka, og la frem sin gigantomane havvind­satsing på en forhutret kaikant den 9. februar 2022. Da måtte naturligvis Høyre stikke noen kjepper i hjulene for konkurrenten. Dette kunstige spillet er en måte å få velgerne til å tro at det er forskjell på Høyre og Arbeider­partiets politikk. It’s not.

Da Støre-regjeringen overtok, varslet Høyre at de ville endre energi­meldingen med en tilleggsmelding, og den kom i mars 2022, med løfter om å toppe alt Arbeider­partiet planla – hah! Høyre erklærte at de ønsker 20 ganger mer havvind enn regjeringen innen 2035, og fastholdt at 3 GW havvind bør utlyses hvert år fra 2025 «fordi det nå haster med å etablere ramme­vilkårene og ambisjons­nivået for de store satsingene som skal realiseres», sa Nikolai Astrup fra energi- og miljøkomiteen til E24, og la til:

Regjeringen begynner å få dårlig tid. Vår bekymring er at intern uenighet mellom regjerings­partiene gjør at satsingen skaleres ned. Det har vi allerede sett på Sørlige Nordsjø II, der satsingen ble redusert fra 3 GW til 1,5 GW. Det kan dessverre virke som særlig Senter­partiet har blitt et drivanker som hindrer fremdriften i disse viktige satsingene.

Astrups PR-maskineri fikk ham til å snakke om «høyt og tydelig ambisjons­nivå», og Høyres aksjeeiere og kompiser i vindkraft­næringen kunne glede seg over ambisjonene: Høyre sa at Norge bør lyse ut 3 GW havvind­areal hvert år fra 2025. Gi konsesjoner for Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II i år. Utvide Sørlige Nordsjø II. Effektivisere konsesjons­prosessen. Koble havvind­satsingen til utlandet. Og del-elektrifiser sokkelen med havvind fortere.

«Det haster med å bruke penger, for det sier vindkraft­selgerne!»

Hele 900.000 boliger kunne angivelig få strøm fra dette luft­slottet, men det korrekte tallet er fortsatt null, altså 0. Ingen boliger kan få kraften sin fra vindmøller, for da blir det mørkt 2/3 av tiden. Målet er heller å overføre så mye vannkraft som mulig til EU-imperiet, som har ødelagt sin egen kraft­forsyning med «energi­omstillingen» som ikke virker, og sende så mye skatte­penger som mulig til den korrupte, inter­nasjonale vindkraft­mafiaen som har base i skatte­paradiser og handler de 250 meter høye industri­maskinene sine i Kina.

– Med Høyres nye planer vil Norge ha utlyst 30 GW innen 2035. Det er omtrent på linje med all norsk vannkraft­produksjon. Hvis ikke er det Skottland, Tyskland, Nederland og Belgia som kommer oss i forkjøpet. Det er dumt, fordi vi har de beste forutsetningene for å lage disse konstruksjonene, sa Astrup.

I ettertid er jo dette ytterst pinlig, ettersom disse «konkurrentene» vi skulle slå i denne Mikke-Mus-konkurransen, faktisk har innsett de økonomiske realitetene og har lagt ned sin havvind­satsing. «Energiøya» til Danmark er også historie, sammen med en mengde andre grandiose «klima­luftslott». Du får høre veldig mye om dem når de lanseres med store fanfarer og PR-surr, men det blir fort stille når virkeligheten banker på. Det har seg nemlig sånn at «klima­løsninger» går i rene motebølger.

«Klimaløsninger» som feiler, avløser hverandre i medie­motebølger

Vindkraft, hydrogen, karbonfangst, havvind, biodrivstoff, batterier, solkraft, ammoniakk, elektrifisering, energisparing og ren fantasi­teknologi går på rundgang: Når den ene viser seg ubrukelig, så dukker neste «tiltak» opp og hypes opp av politikere i media noen måneder. Og så kommer noe annet tilbake. Disse motebølgene inntreffer fordi ingen av disse «klima­tiltakene» hverken monner, virker, er bærekraftige eller lønnsomme – og verktøykassen er tom.

Alt er forsøkt for å kutte CO2 og oppnå de meningsløse og selvpåførte «klimamålene». Alt som står igjen, er en runddans av påfunn og påstander drevet av lokale værfenomen som skal «bevise» at global oppvarming er virkelig, og nå haster det for alvor! Som om klima­forskning kan beviser at disse «klima­tiltakene» fungerer? Nope. Men politikerne kan ikke stoppe nå, for da blir inkompetansen, korrupsjonen og dumskapen overtydelig for alle. Og enda verre: Da brister klima­boble­økonomien som forsørger titusenvis av mennesker bare her i Norge. Den katastrofen må utsettes så lenge som mulig.

Så hva mener Høyre egentlig om havvind nå?

Det er sannelig ikke godt å si, ettersom Høyre er Erna Solberg. Hun styrer etter innfalls­metoden og WEFs og EUs diktat, akkurat som Støre – og alle andre i partiet kan egentlig bare holde kjeft. Det Erna sier, er lov uansett om hun sa noe annet i fjor eller om det hun sier, er frakoblet all logikk, erfaring og økonomi. Partiet følger lojalt bak som sauer, for ingen vil legge seg ut med sjefen og si sannheten: Dette er total galskap.

Den 31. mai 2023 satte Høyre «foten ned» for havvind­forhandlinger fordi partiet vil tvinge regjeringen til å fremme et forslag som inkluderer eksport­kabler, eller såkalte hybrid­kabler. I hodet på Høyre-politikere er nemlig mer kraft­eksport til utlandet nødvendig for å få ned nivået på subsidier og få havvind til å «lønne seg» – uten at det ligger noen empiri, kalkyle eller logikk bak påstanden.

Den 2. juni slaktet Høyre regjeringens havvind­satsing fordi den ikke inneholdt noen hybrid­kabler til kompisene i EU, noe som også ville bane vei for å bygge havvind tre ganger så stort med én gang, ifølge Nikolai Astrup, som ikke kan noe som helst om vindkraft eller kraft­forsyning – foruten det han har lært av vindkraft­selgerne.

Den 12. juli ba regjeringen Statnett om å utrede disse kablene som kan frakte strøm fra fremtidige havvind­anlegg både til Norge og Europa, sånn for sikkerhets skyld: Stortinget er nemlig delt i synet på om kraften fra nye havvind­anlegg i Nordsjøen skal sendes bare til Norge, noe som vil kreve subsidier, eller om anleggene også skal kobles til utlandet, noe som kan gi prissmitte … men også vil trenge subsidier. Vindkraft vil aldri lønne seg, noe Document-redaksjonen og jeg har dokumentert i årevis. Her er en professor som sa det samme allerede i 2009, sikkert i troen på at fakta og matte kunne stoppe strømkuppet, naturkuppet og subsidiekuppet.

«Enda mer av alt, og enda fortere enn Arbeider­partiet!» 

Alt tyder altså på at Høyre ikke bare vil ha havvind, til tross for den nylige ekstreme kostnads­eksplosjonen. De vil fortsatt ha utlyst 3 GW havvind­areal hvert år fra 2025, gi konsesjoner for Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, utvide Sørlige Nordsjø II, effektivisere konsesjons­prosessen, koble havvind­satsingen til utlandet, og del­elektrifisere sokkelen med havvind fortere.

Altså alt som Ap vil, men bare «mer av alt, og enda fortere». Som om kostnads­eksplosjonen ikke eksisterer, som om vindkraft fungerer, og som om andre lands havvind­satsinger ikke kanselleres på grunn av en høyst forutsigelig kostnads­eksplosjon. Høres ikke det ansvarlig og betryggende ut? Vel, det er jo ikke sikkert at Høyre mener det når de tar over i 2024.

Da kan de fort lansere «nye faktorer som har endret kostnads­bildet», for PR-pjatt og taktikkeri opphever gjerne alle valgkamp­løfter over natten – og velgerne blir like overrasket hver gang. Det som egentlig foregår, er nemlig den evige og barnslige pisse­konkurransen mellom høyre- og Ap-blokken om hvem som er kongen på haugen. «Satsingen» er altså bare primitivt selvskryt som ikke nødvendigvis har substans.

Ingenting av det regjeringen og Høyre sier om vindkraft, er sant:

Havvind er minst fire ganger dyrere å bygge ut enn landvind – som heller ikke lønner seg uten massive subisidier, skatte­fordeler, PPA-avtaler og andre skjulte bidrag – så som at skatte­betalerne tar regningen for infra­strukturen som skal til for å å koble vindkraft-industri­parkene til kraftnettet. Havvind­satsingen er i realiteten en katastrofal trussel mot norsk økonomi, næringsliv og private strømkunder.

Vannkraftlandet Norge har heller ikke bruk for vindkraft, atomkraft eller solkraft av noe slag: Vi har et solid overskudd av vannkraft som kan økes vesentlig på en trygg, billig og miljø­vennlig måte – og skulle det knipe, burde vi satse på gass­kraftverk som er langt billigere, enklere og mer lønnsomt. Tyskerne gjør det, så hvorfor ikke vi?

I tillegg skaper vindkraft energimangel. Når man skal bytte ut kraftverk som leverer 100 % kraft på kommando med vind­kraftverk som leverer 30 % tilfeldig, så sier det seg selv at jo mer vindkraft man innfører, desto større blir energi­mangelen og behovet for «backup»-kraft – som vi ser av resultatene i Tyskland. Vindkraft virker ikke. Det har det aldri gjort.

Ingen småskalaforsøk er gjennomført

Det finnes ikke et land eller noen øy som kan overleve på vind og sol alene, og planen om en «energi­omstilling til lav­utslipps­samfunnet» med et «smartnett» basert på vind, sol, batterier og hydrogen er aldri gjennomført med suksess i småskala-forsøk engang.

De få forsøkene som er gjennomført, avslører alarmerende kostnader, store sikkerhets­problemer, og fare for kraftmangel, med strømpriser intet samfunn kan overleve på. Likevel skal denne «fremtiden» innføres over hele EU på en gang, fordi de private profitørene sier det er lurt. Og det haster. Klima­hysteriske Høyre og Arbeider­partiet danser altså som marionetter for profitørene.

Du kan knapt se hvem som er hvem.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!