Islams hellige tekster må leses helhetlig og med en forståelse for samfunnet de ble skrevet i, mener forfatter.

Det gir en annen forståelse av tema som hellig krig, omskjæring og polygami enn den som ofte tillegges islam, sier Safet Bektovic ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo (UiO).

– Om du plukker ut enkeltavsnitt, finner du argumenter for å bruke vold og underlegge deg andre. Men Koranen må leses med en forståelse for konteksten den ble skrevet i. Vold og erobring er ikke essensen i det islamske budskapet, sier Bektovic til Forskning.no.

Mekka-perioden varte i tolv år. Det var her Muhammed fikk sine første åpenbaringer.

– Fra denne perioden finnes det ingen åpenbaringer som tillater eller oppmuntrer til krig, til tross for at Muhammed og muslimer ble forfulgt av de arabiske polyteistene, sier Bektovic.

Han forteller at det i stedet handler om å invitere til islam på en fredelig måte.

– Muhammed ønsket å etablere et nytt samfunn på en ikke-voldelig måte. Tanken var at han ville seire fordi han hadde det guddommelige på sin side, hevder Bektovic.

Jihadismen regnes av mange i dag som en voldelig retning innen islamismen hvor islamsk styresett skal innføres ved hjelp av væpnet kamp.

Det er ikke riktig, ifølge teologen.

– Ordet jihad betyr egentlig anstrengelse. Denne trenger ikke være fysisk. Den kan også være intellektuell eller moralsk, sier Bektovic.

Dette sier fem kristen­ledere om koran­brenningene

I år 622 måtte Muhammed forlate Mekka og flykte til Medina, et svært konfliktfylt samfunn. Siden konflikten med de arabiske polyteistene fortsatte, begynte muslimene å organisere en væpnet kamp.

– Det betyr at jihad som militær kamp blir aktuelt relativt sent og i en spesifikk kontekst. Hypotetisk kan vi spørre: Hva om muslimer og Muhammed ikke hadde blitt angrepet på den måten i Medina? Hva om Muhammed hadde blitt akseptert i Mekka? Ville vi da ha hatt disse åpenbaringene om krig? lurer forfatteren på.

– Jihad som en moralsk, intellektuell og sosial innsats for å nå et større og bedre mål, var kjent tidligere. Dette leder til en konklusjon om at bruk av makt, selv om det er legitimt i henhold til Koranen, ikke er hovedprinsippet, mener Bektovic.

– Noen muslimer sier at militær jihad er en liten jihad, og at kampen mot ens egoisme er en stor jihad.

Muslimske erobringer utenfor Den arabiske halvøy begynte først etter Muhammeds død.

– Under disse erobringene utviklet muslimer en teori om rettferdig krig, eller som man ofte sier: «jihad som hellig krig». Denne legitimerte de ved blant annet å referere til Koranen.

Den såkalte jihad-doktrinen er dermed ikke direkte kopiert fra de hellige tekstene, påpeker Bektovic.

– Den oppstod som resultat av en tolkning av islam og Koranen med siktemål om å oppnå militære, politiske og økonomiske interesser.

Muhammed tydde til polygami. Det legger ikke forfatteren skjul på, men forklarer hvorfor.

– Muhammed hadde for eksempel åpenbaringer som legitimerer polygami. Men konteksten var at polygami på den tiden var svært vanlig. Et annet sted i Koranen sies det imidlertid at menn ikke kan oppfylle denne betingelsen helt, uansett hvor hardt de prøver. Basert på dette konkluderer noen forskere med at islam tar til orde for monogami som den ideelle formen for ekteskap, men at religionen tillater polygami under visse vilkår, sier Bektovic.

Når det gjelder omskjæring av gutter, tror mange det er en streng religiøs forpliktelse for muslimer med tanke på at alle praktiserer den, påpeker han videre.

– Men egentlig pålegger ikke Koranen omskjæring i det hele tatt. Det kan altså ikke plasseres på nivå med forpliktelsen til ting som bønn, faste, almisser og pilegrimsferd, sier Bektovic.

Muhammed anbefalte bare omskjæring i sin tid, og muslimene aksepterte det hundre prosent, avslutter han.
Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag.

Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!