Gjesteskribent

Klippemoskeen i Jerusalem. Foto: Nsaum75 / Wikimedia Commons.

Av offentlig skole har jeg lært at Muhammed var profet fra Mekka, at han var medium for å motta Allahs ord via engelen Gabriel og at budskapet er det som står i Koranen. Islam hører til verdensreligionene.

Som lærer ble jeg glad i mine muslimske elever og ville derfor sette meg inn i deres religion. Jeg hadde hørt at det sto så masse fint i Koranen, så det var totalt uten kritiske tanker at jeg satte meg til å lese. Jeg fikk sjokk selv om jeg hadde lest «Ikke uten min datter» og andre tekster som for lengst skulle ha vekket alarmklokkene om islam. Til og med navnet Hege Storhaug hadde gått meg hus forbi.

En del bøker og timevis med YouTube-forelesninger seinere har jeg lyst til å dele noe av det jeg har funnet. Denne artikkelen handler om nye historiske funn før jeg går inn på innholdet i Koranen. Jeg baserer det meste på dr. Jay Smith sine forelesninger og samtaler med andre fagfolk. Han refererer mye til arkeolog Dan Gibson, historiker Tom Holland og Andy Bannister med PhD i islamstudier.

Petra

Basert på følgende faktorer er Smith og Holland nå ganske sikre på at Gibson har rett i at det ikke er i Mekka, men i Petra i Jordan at den omtalte profeten starta sitt virke:

  • Stedsnavn, og jeg nevner her tre av dem: Thamud nevnt 24 ganger, Ad nevnt 23 ganger og Midjan nevnt sju ganger i Koranen. Alle ligger ca. 1000 km nord for Mekka.
  • Mekka er nevnt én gang i Koranen.
  • Geografi: Koranen beskriver en dal som det renner en elv gjennom, og den nevner fjell. Ingen geografiske beskrivelser stemmer med Mekka.
  • Fauna: Det dyrkes bl.a. druer og oliven i skriftens tekst. Slikt ble ikke dyrka i Mekka.
  • Handelsruter: Grundige studier av datidens handelsruter har ikke satt Mekka på kartet. Petra hadde trafikk østover og vestover. Wikipedia skriver at nabateerne, et arabisk nomadefolk, slo seg ned i Petra og ble rike på handelsvirksomhet. Muhammeds karriere begynte som handelsmann og karavanefører for sin første hustru, Khadija.
  • Det finnes ingen arkeologiske funn etter Muhammed og hans virke i Mekka. Abraham var aldri der.

Bønneretning og politikk

Påkrevd bønneretning (qibla) ble endra flere ganger. De første qiblaene var retta mot Petra fordi araberne var alliert med umayyadene i Damaskus i årene 661–749. Umayyadene hadde en helligdom i Petra. Deretter allierte araberne seg med abbasidene fra Bagdad. Al Hajjaj kriga mot begge, og derfor ble pålagt bønneretning midt mellom Petra og Mekka. Nord-Afrika og Andalucia var nøytrale, derfor valgte de å bygge deres qiblaer med en retning som var parallell til Mekka og Petra. Bagdad var den politiske hovedstaden til abbasidene. De fikk allianser i Mekka, der Muhammeds yngste onkel kom fra. År 749 vant de sammen over umayyadene, og de fleste qiblaene bygd etter dette fikk retning Mekka. Dette forklarer at bønneretningene ble valgt av politiske årsaker.

Abd al-Malik var fra Medina og kalif for umayyadene i tidsrommet 685–705. Araberne tok Jerusalem i 638. I 691 er bysantinerne den største trusselen deres. Al-Malik blir nevnt som arabernes store reformist. For meg er han særlig interessant når det gjelder islams opprinnelse. Før hans tid ble verken islam, Muhammed eller Koranen nevnt i de kalifiske protokollene. Det begynte med al-Malik, så langt det er grunn til å tro nå i 2020.

I 691 introduserte al-Malik det islamske symbolet med halvmåne og stjerne på en mynt. Før det viste myntene andre kulturers symboler. Samtidig dukka den islamske trosbekjennelsen opp: Det er ingen gud uten Gud, og Muhammed er hans profet. Merk at ordene, «Gud er en, og det er ingen gud uten han», finnes på gresk ca. 400 år før islam.

Det 6. økumeniske rådet i Konstantinopel i 680–681 var uenige om treenigheten. En deltaker var strengere monoteistisk. Han mente at en forståelse av treenigheten kunne tolkes som polyteisme. Noen kristne og abrahamister likte kanskje det. Abd al-Malik kan ha dratt veksler på uenigheten ti år etter da han bygde klippedomen i Jerusalem. Han var streng monoteist (jfr. sure 4,171 i Koranen – men sure 4,169 i Bergs norske oversettelse). Bygget ble kanskje plassert der for å markere dominans over de bysantinske kristne. Hvorfor bygde han den ikke heller i Damaskus eller Petra? Eller er grunnen til dens plassering at Muhammed hadde en nattlig himmelfart og møte med Moses fra akkurat det stedet, slik mange hevder? Men denne hendelsen er ikke nevnt i noen inskripsjon.

Koranens innhold

Inskripsjonene i klippemoskeen tolkes til å være eldre enn Koranen, ja, at de til og med kan være inspirasjon for Koranens tekster. Tekstene finnes på den eldste delen av domen og er bevart etter flere ødeleggelser på bygget. Er Koranen skrevet for å markere monoteismen og for politisk dominans?

Jeg konkluderer at Koranen ikke kan være noen hellig bok. For meg er livet uttrykk for en bakenforliggende skaperkraft. Idéer eller krefter som aktivt hindrer den kraftens mest mulig frie og konstruktive utfoldelse, kan jeg ikke se som hellige. Koranen synes å ha kamp mot vantro og bokens folk (jødene og de kristne) som hovedfiender. Flere vers argumenterer mot Jesus som Guds sønn, altså har den markant oppgjør med kristendommen òg. Det samme kan gjelde for flere av tekstene på klippemoskeen, ifølge Jay Smith.

Sure 112 i Koranen understreker monoteismen: «Si: Han er Gud, Én. Gud, den Evigvarende. Ikke har Han avlet noen, ei heller er Han selv blitt avlet. Ingen er hans like.» Den siste setningen står på klippemoskeen (jfr. òg sure 48,9 og 3,144. «Allah trenger ingen sønn.» Koranen, sure 17,14).

Alle de 114 surene/kapitlene i Koranen inneholder trusler og advarsler for de som ikke tror, med unntak av surene 103, 106, 107, 108, 109, 110 og 112, som til sammen utgjør 32 korte linjer. Om det arabiske originalspråket er vakkert og poetisk, er innholdet klart voldelig. Teksten blir mer aggressiv etter hvert som Muhammed vinner makt, men advarslene er der gjennom hele boka. Eksempel på den tidlige Mekka-epoken finner vi i sure 73:10: «Bær tålmodig det folk sier, og hold deg unna dem på en fin måte.» Advarselen kommer i sure 73:16. «Men Farao adlød ikke Sendebudet, og Vi tok ham alvorlig fatt.

Det samme sies om og om igjen, bare på forskjellige måter. Men kanskje ikke så forskjellig som man skulle tro. Andy Bannister har funnet at over 40 prosent har muntlige kjennetegn. Som leser kan vi se hvordan fraser blir repetert, men jeg så dem ikke før Bannister gjorde meg oppmerksom på dem. Dette er teknikk for å huske og gi form til et innhold. Et tydelig eksempel er i sure 54 der ordene «Min straff og Min advarsel» gjentas seks ganger i de 55 versene.

Bokens hovedtema er straff, som står +/– 400 ganger, helvete, ilden, drep, død, synd, fiende og vantro på den ene siden og belønning og paradis på den andre. Det står flere ganger at dette er en bok til advarsel. Kan det være et politisk manifest? Dr. Bill Warner har funnet at hovedtyngden av islamske skrifter er politikk.

I sure 13,39 står det: «Gud utvisker eller fastholder det han vil. Hos ham finnes skriftens opphav.» Det er mulig det, dersom de bibelske personene som brukes i de aller fleste surene er opphavet: For å understreke advarslene og løftene er Adam nevnt 25 ganger, Abraham 64, Noa 47, Farao 80 og Moses 142 ganger. Sure 12 er om Josef, fritt etter 1. Mosebok, og er den eneste suren med sammenhengende fortelling.

Ingen vet hvem som har skrevet Koranen eller når. Nå vet forskerne at det foreligger over 30 ulike eksemplarer med til sammen minst 30.000 variasjoner. Muslimers påstand om at den er uendra fra sin himmelske versjon, er grundig motbevist. Uthman, den tredje kalif (644– 656), brente tusenvis av tekster. Det er mulig han gjorde det for å spisse en agenda. Fortellingene om Muhammeds liv og påståtte utsagn ble skrevet 150–200 år etter hans død, og er mer detaljerte jo nyere de er. Al-Bukhari er den historikeren som blir holdt som den mest pålitelige. Han døde i 846, 214 år etter at Muhammed skal ha dødd.

Spørsmål

Alt dette reiser noen spørsmål:

Er islam en politisk konstruksjon heller enn en religion?

Skal vi i så fall akseptere den til de grader at vi risikerer vår egen sivilisasjon?

Vil kampen om Jerusalem ta slutt en dag dersom menneskeheten gjenkjenner gudsgnisten i oss alle?

 

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!