Av KJELL OVE KLEIVENES

I Vårt Land 18.1. har Espen Utaker et referat av et foredrag presidenten for Oslosenteret for fred, Kjell Magne Bondevik, holdt på Bogstad Gård om islam og Vesten. Iflg. referatet sier Bondevik: «Jeg mener at voldstenkning ikke er en del av noen av de store religioners egentlige og innerste karakter».

Koranen sier virkelig noe om jøder og de vantro som ikke støtter denne oppfatningen. Her må vi skille Medina-åpenbaringene fra de tidligere Mekka-åpenbaringer. Prinsippet om oppheving av tidligere åpenbaringer heter «naskh». Utsagnet «drep da hedningene og avgudsdyrkerne hvor dere finner dem» (sure 9.5) skal oppheve 124 (andre sier 114) utsagn om fred. (Ibn Warraq: «Hvorfor jeg ikke er muslim») Jeg antar at Bondevik kjenner Muhammeds livshistorie og hadith-tradisjonen. Den er voldelig og like forpliktende som Koranen. Han vet sikkert om ledende ideologer og korantolkere som Sayyid Qutb og Yousuf al Qaradawi. Den første la grunnlaget for islamsk jihad, den sistnevnte har sagt noe om Holocaust og nazistene som Allahs redskap.

Når han sier at religionen er integrert i mange muslimers samfunnsforståelse, betyr vel det at islam ikke er en religiøs parallell til kristendommen. Problemet med islam er nettopp «samfunnsforståelsen». Han referer også til muslimers oppfatning av at det er islam som er under angrep. For mange andre er dette en omvendt virkelighetsforståelse. Han ønsker videre å ta fra ekstremistene definisjonsmakten på islam. Ja, noen tror at «alt vil ordne seg bare en greier å skille mellom moderat og radikal islam» (sitat Jan Haarstad). 80% av moskeene i USA er drevet av såkalt radikale muslimer. I Europa er prosentandelen trolig ukjent, men Saudi Arabia bidrar med bygging av moskeer og islamske senter i Europa, hittil ca. 1500. Målsetting: Promotering av wahhabismen (se Wikipedia.com).

Bondevik nevner også Israel, og han kunne ha sagt mer. Det pågår for tiden en massiv delegitimisering av Israel, som målbæres av muslimske ledere og organisasjoner i allianse med den vestlige politiske venstreside, som har funnet et tilknytningspunkt til den politiske siden ved islam. Dette er en side ved vår tids antisemittisme. Israelerne snakker om «hubs of delegitimacy», som finnes i store byer som London, Madrid, Brussel og Toronto. I Norge framføres dette budskapet i partiet Rødt, med legene Gilbert og Fosse som talsmenn, men vi hører det også fra SV.

Menneskerettsorganisasjoner er med, f.eks. Amnesty International, som mener at 10000 rakettangrep mot Israel ikke legitimerer selvforsvar. Dette representerer ikke en kollisjon mellom islam og Vesten (VL’s overskrift), men en koalisjon.

SV-leder Kristin Halvorsen deltok for ett år siden i en demonstrasjon i Oslo der det ble ropt og båret arabiske plakater med «Død over jødene»! I demonstrasjoner i USA høres nå: «close Guantanamo, reopen Auschwitz». Hvis noen tror religiøst/politisk fundert antisemittisme ikke berører oss, eller verdensfreden, tar de feil. Vi kan også ta inn over oss at de fleste land der kristne blir forfulgt og drept er muslimske.

Robert Wistrich, direktør ved senter for antisemittiske studier ved Hebrew University, skriver i avisen Haaretz: «the scale and extremism of the literature and commentary available in Arab or Muslim newspapers, journals, magazines, caricatures, on Islamist Web sites, on the Middle Eastern radio and TV news, in documentaries, films, and educational materials, is comparable only to that of Nazi Germany at its worst.» Through the Internet, this material is available to Muslims living among us here.
Er dette en virkelighetsbeskrivelse Oslosenteret deler? Med et slikt utgangspunkt, hvordan blir dialogen?

Kjell Ove Kleivenes

Les også

-
-
-
-
-
-
-