For meg er norsk kultur – upresist og særs vidt skildra (og eg nyttar preteritum) – ei udefinerbar blanding av moral, etikk, humanisme og kristendom. Noko eg fekk inn med morsmjølka, noko som låg i lufta eg pusta inn, som omgav meg/oss både i klasseroma, på idrettsbanene og på nærbutikkane, når Besta og eg plukka poteter.