FNs generalsekretær António Guterres. Foto: AP Photo/Manuel Balce Ceneta, File

FNs generalsekretær António Guterres ber verdens sjøfartsnasjoner om en plan for utslippskutt i skipsfartsnæringen innen 2050. Han vil ha utslippene ned til null.

FN-sjefen kom med oppfordringen på et møte i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) i London mandag.

Av Guterres og andre aktivister anses dette møtet som svært viktig for at verden skal klare å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

– Shipping, som står for nesten 3 prosent av globale utslipp, vil være avgjørende, sier Guterres.

En del ville opplevd hans uttalelse mer meningsfull om han her viste til for eksempel 93 prosent, og ikke 3 prosent

Men Guterres forventer å bli trodd på at denne ytterst lille mengden vil være helt avgjørende.

NTB-AP melder om saken.

Han ber delegasjonene bli enige om en ny klimastrategi for skipsfarten.

Denne må inkludere «ambisiøse vitenskapsbaserte mål som starter i 2030 – både om utslippsreduksjoner og bruk av rent drivstoff», mener Guterres.

Noen vil oppfatte det som uklart hva Guteress ser som vitenskapsbaserte mål i denne forbindelse, i og med at en rekke ledende vitenskapsmenn mener hele hans klimaagitasjon mangler grunnlag i seriøs vitenskap.

Document har omtalt dette ved flere anledninger, som blant annet her:

Fjorårets nobel­pris­vinner i fysikk: – Det finnes ingen klima­krise

Foreslår nye avgifter

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) har fra før latt seg presse til å gå med på såkalte mål om å kutte utslippene i skipsfartsnæringen med minst 50 prosent mellom 2008 og 2050.

Norge er blant IMOs 175 medlemsland, og har ikke fremmet særlig hørbare protester i den sammenheng.

Men disse temmelig drastiske ( og etter manges mening fullstendig urealistiske) målene er ikke nok for Guterres og hans menighet.

Han vil derfor, i kjent stil for sosialistiske politikere som ham selv, innføre flere nye avgifter for å få fart på utslippsreduksjonene.

FN-sjefen mener at en eventuell ny klimastrategi må inkludere alle utslipp forårsaket av industrien, og han støtter ikke uventet et forslag om å innføre en karbonpris for shipping.

Om det ikke fører til økte reduksjoner, vil det i hvert fall gi mer penger i kassen for FN og dets organisasjoner.

Klimaaktivister har allerede ideer om hvordan disse pengene kan brukes. Der i gården mener man at de bør gis som hjelp til fattige land, slik at disse blir bedre i stand til å takle klimaendringene.

Men sjøfartsindustrien på sin side vil at pengene skal gå til utvikling av såkalt grønn teknologi.

En del vil mene at det går ut på ett, pengene vil være kastet bort uansett.

Bransjeorganisasjon er kritisk

Noen våger fortsatt å fremme små, kritiske ymt mot de stadig mer ekstreme klimapåfunnene fra Guterres og hans like.

Bransjeorganisasjonen Det internasjonale skipsfartskammeret (ICS) er skeptisk til Guterres’ forslag om nye klimaplaner.

Ifølge nyhetsbyrået AP har de bedt sine medlemsbedrifter om å ta nøye vurderinger om mulige konsekvenser før de signerer en enda mer ambisiøs klimaplan for bransjen.

Her åpner en stor internasjonale næringsorganisasjonen, på en temmelig diplomatisk måte, for å be Guterres om å ryke og reise.

ICS-medlemmer driver over 80 prosent av verdens handelstonnasje og består av nasjonale rederiforeninger i Asia, Europa og Amerika. Hva de mener er derfor av stor betydning.

Spørsmålet er hvor lenge slike som Guterres og andre klimaaktivister skal få diktere hvordan mennesker, organisasjoner, bedrifter og nasjoner verden over lever.

Det er nå også mange fagfolk innen naturvitenskap som har sett seg lei på hvordan klimaaktivistiske krefter og miljøer nærmest har kapret vitenskapen for å fremme egne, ytterliggående synspunkter. Klimabevegelsens slagord, skremsler og lettvinte demagogi møtes stadig oftere med håndfaste fakta og kunnskap. Les også:

Faktisk feil om fremtidige temperaturer

 

Sommerledning! Bestill fra Document:

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

 

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!

Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:

Husk å støtte Document:

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.