U.S. Supreme Court vedtok fredag at Biden ikke har anledning til å slette studielån uten Kongressens samtykke. Bidens plan var å ettergi minst 430 milliarder dollar til studenter hvorav mange er svært privilegerte.

Kritikere har hele tiden argumentert for at å ettergi studielån, uansett beløp, ville være til urimelig fordel for en relativt privilegert klasse amerikanere med fullført høyere utdannelse.

Ingen president har overtrådt sin makt i så stor grad som Biden i moderne tid, skriver Wall Street Journal på lederplass. Å ettergi studielån har lenge vært en kampsak for Biden.

Men Biden fikk ikke medhold i Kongressen, og planen ble stanset. Så fant Biden et smutthull i august 2022, i den obskure 2003 Higher Education Relief Opportunities for Students (Heroes) Act.

Den loven lar utdanningsministeren rett til å «frafalle eller endre» bestemmelser om økonomisk støtte for studenter hvis han anser det som nødvendig «i forbindelse med en krig eller annen militær operasjon eller en nasjonal nødsituasjon».

Biden-regimet erklærte covid-19 som en nasjonal nødsituasjon, og brukte dette som grunnlagg for å vedta å slette et sted mellom 10-20.000 dollar i studiegjeld for samtlige 43 millioner studielåntagere. Det er altså snakk om minimum 430 milliarder dollar.

Men høyesterett sa nei, med 6 mot 3 stemmer. Justituarius John Roberts ga Biden en leksjon i hvilke rettigheter han ikke har som president, og sammenlignet Biden-regimets opptreden med det som skjedde under den franske revolusjonen.

– The Secretary’s plan has ‘modified’ the cited provisions only in the same sense that ‘the French Revolution “modified” the status of the French nobility’—it has abolished them and supplanted them with a new regime entirely.

Roberts understreket at Kongressen kun var villig til å akseptere ettergivelse av studielån i «noen spesielle krevende forhold», men ingen slike forhold eksisterte i denne situasjonen.

Ikke overraskende var de tre dommerne som motsatte seg avgjørelsen nominert av Obama og Biden: Elena Kagan, Sonia Sotomayor og Ketanji Brown Jackson.

Disse ignorerte at selv Nancy Pelosi i juli 2021 avviste at president Biden egenhendig kunne ettergi studielån. Pelosi var klar i sin uttalelse: – That has to be an act of Congress.

Kagan klarte i sitt innlegg å hevde at det å nekte Biden å overkjøre Kongressen ville hindre Kongressen i å utøve sin makt på den måten de ønsket, et merkelig argument.

Roberts hadde helt motsatt oppfattelse av saken:

– The dissent is correct that this is a case about one branch of government arrogating to itself power belonging to another. But it is the Executive seizing the power of the Legislature.

Avgjørelsen setter begrensninger for hvilke situasjoner presidenten kan ta i bruk rene dekreter mot Kongressens vilje, og er i så måte et viktig grep i å bevare maktfordelingsprinsippet som er fastslått i konstitusjonen.

Bruken av dekreter har vært økende, og under Biden-perioden har anvendelsen av slike presidentordre eksplodert. Dette kan ha motivert Supreme Court til å aksjonere mot en trend som flertallet mener bryter mot konstitusjonens prinsipper, skriver WSJ.

På denne måten kan Høyesterett forhindre en anti-demokratisk utvikling.

With power unchecked by the judiciary, the administrative state can subvert democratic accountability.

Dette er fjerde gangen Biden blir forhindret av Høyesterett i å innføre dekreter mot Kongressens vilje. Men Biden ser ikke ut til å lære.

Mr. Biden has now lost four big cases at the Court over his executive power grabs, including the vaccine mandate, the rent-eviction moratorium, and the Clean Power Plan. You’d think he’d get the message, but on Friday he showed no regret for his lawlessness.

Biden sier han skal finne andre måter å få gjennom sin politikk på, og viser dermed mangel på respekt for både Høyesterett og Kongressen.

Avgjørelsen til Høyesterett kommer kort tid etter avgjørelsen om at det er grunnlovsstridig å diskriminere søkere til universiteter basert på hudfarge eller andre eksterne trekk (affirmative action).

Les også:

Demokratene fremmer «affirmative action», men velgerne deres vil ikke ha det

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.