Erling Marthinsen 
For oss fotballentusiaster var det årets kamp vi ventet på. Selv en Liverpool-supporter må innrømme at Manchester City-Arsenal var dagens hovedkamp.
Her kunne Premier League avgjøres. Min mening på forhånd var enkel: Arsenal måtte vinne, men når man spiller bortekamp mot verdens beste fotballag i storform, og selv har vist klare svekkelser de siste kampene med tre uavgjorte på rad, så virket det som en umulig oppgave.
Men slike storkamper lever sitt eget liv. Både spillere og managere er i sonen, hele sesongen står på spill i 90 minutter. Bare min favoritt Grealish klarte å prestere et avslappet glis på vei inn gjennom spillertunellen. Resten av spillerne så ut som om de var på vei til en begravelse. Dessverre fulgte han ikke opp med en god prestasjon på banen.
Så jeg forventet en dramatisk og spennende kamp, med tøffe dueller og mer intensitet enn ren teknisk kvalitet og eleganse.
Det er selvsagt ekstra morsomt for en ekte nasjonalist at to nordmenn står i hovedrollene før kampen. Martin Ødegaard er kaptein for Arsenal og har hatt en enorm sesong, med 20 målpoeng fra sin midtbaneposisjon. Haaland er…vel, hva skal man si? Verdens beste spiss for tiden er vel det minste man kan si.
Siden jeg ønsket spenning og drama til siste slutt, så håpet jeg på seier til Arsenal som en nøytral tilskuer. Da er spørsmålet: Hva fikk vi levert?
City startet best, og kunne muligens fått en straffe etter kun to minutter. Men VAR sa nei. Men som forventet var spenningsnivået så høyt at kvaliteten manglet i starten.
Så får Haaland ballen på midtbanen. Arsenals midtstopper Holding forsøkte å rive ned en bonde fra Jæren med begge hender, til ingen nytte. Det virker som om Hulken Haaland ikke merket det i det hele tatt.
Han viser seg nok en gang som en spiss som har flere kvaliteter enn tonnevis av scoringer, og for en gangs skyld var det Haaland som leverte målgivende til De Bruyne, som gjør en glimrende prestasjon og fører City i ledelsen etter rundt 6 minutter. Nå så det mørkt ut for et rystet Arsenal, som sviktet totalt i forsvarsspillet.
Haaland og De Bruyne er mye av forklaringen til Citys enorme styrke, og de to superstjernene leverte igjen.
Etter scoringen drev Arsenal med kjedelig og meningsløst spill på egen banehalvdel, og virket helt uten sjanse i en periode.
Etter hvert tok City mer kontroll over kampen, og Arsenal ble statister som i beste fall klarte å skaffe et frispark til motstanderen. Det så ut som om Arsenal hadde gitt opp, allerede etter 15-16 minutter av kampen.
Da Arsenal ser ut til å heve seg litt gjør Haaland en ny flott prestasjon, og igjen spiller han De Bruyne fri etter 25 minutter. Men denne gangen klarer Arsenal å forhindre scoring. Haaland viser evner på et nytt nivå.
Rett etterpå er det De Bruyne som assisterer Haaland, som kommer til avslutning. Men en god redning av Ramsdale forhindrer scoring.
– Det har vært en TOTAL dominans av de lyseblå, sier kommentator Semb entusiastisk.
Etter en halv time våger jeg følgende påstand: Arsenal har rotet bort sjansen til å vinne Premier League. Så får vi se om jeg tok feil om en time til med fotball.
Haaland er uvanlig aktiv, og får til et OK skudd fra skrått hold mens jeg skrev forrige setning. Men ingen stor sjanse, egentlig.
Thomas Partey leverer et brukbart skudd for Arsenal etter 34 minutter, den første sjansen de skapte. Rett etterpå er Haaland nær ved å sette ballen i mål helt ved egen prestasjon, men bommer på mål med 30 cm, ifølge Semb (som ikke er til å stole på).
Haaland var helt enorm i første omgang, uvanlig mye involvert og et fryd for øyet. Ødegaard var dessverre nesten usynlig.
Nok en god sjanse for Haaland etter 40 minutter, etter en god prestasjon og pasning fra Gündogan. Men keeperen forhindrer scoring.
På overtid i første omgang går City opp til 2-0 etter en scoring av John Stones. En VAR-sjekk avviste linjedommerens offside-vurdering. Arsenal virket nå helt fortapt.
Arsenal brukte energi på krangling og tull. Slik vinner man ikke kamper mot verdens beste fotballlag (OK, Real Madrid er en reell konkurrent, det finner vi ut av i semifinalene i Mesterligaen, som avgjøres 17. mai).
Jeg avskriver Arsenal fullstendig i pausen. Det var et godt forsøk, men de var ikke gode nok gjennom en hel sesong.
Etter 52 minutter kommer Haaland alene med keeper, og han bør vel score der. Men så gjør han det godt igjen ved å legge en flott pasning til De Bruyne et minutt senere, og City leder 3-0.
Uten scoringer var Haaland allikevel en av Citys beste spillere i den første timen. Ødegaard så oppgitt ut, mens hjemmefansen på Etihad Stadium kokte.
City spilte som et lag, mens Arsenal plutselig besto av en gjeng med middelmådige og overbetalte individer. Det var en ren ydmykelse. Selv med tre mål i ræva virket ikke Arsenal interesserte i å angripe. En utilgivelig resignasjon av folk som tjener i området 100 millioner kroner i året. Rett og slett patetisk.
Ødegaard ble byttet ut 20 minutter før slutt etter en begredelig prestasjon.
Kampen ble kjedelig den siste halvtimen, siden City sparte krefter og Arsenal hadde ingenting å by på. Jeg forventet at City skulle vinne kampen, men et så svakt Arsenal overgikk mine forventninger.
Kampens store spiller var selvsagt Kevin De Bruyne, med to mål og en målgivende. Haaland fortjener også hyllest for sin prestasjon.
Trøstemålet til Arsenal rett før slutt fikk ingen konsekvenser. For Haaland slapp løs håret, og scoret 4-1 fem minutter på overtid. Dermed er Haaland oppe i 49 scoringer i år, nesten helt ufattelig. «Han er som en viking på tokt», sier kommentatorene.
Arsenal så ut som smågutter mot et suverent City-lag. Seriemesterskapet er avgjort, etter min mening. Jeg tar imot veddemål.
Mo Salah’s record broken for the most goals in a 38 game #PL season.
33 Premier League goals.
2 assists and one goal tonight.
49 goals in 42 games as Manchester City player this season.
Erling Haaland doing Erling Haaland things, again. 🧘🏼♂️✨ #MCFC pic.twitter.com/rwPDQGhJAB
— Fabrizio Romano (@FabrizioRomano) April 26, 2023
https://www.document.no/wp-admin/post.php?post=531374&action=edit
