De siste fire årene er det Lisbeth Hammer Krog i Bærum som har vært Høyre-ordføreren med ansvar for flest innbyggere. Partiet tapte makten i Oslo og Bergen i 2015, og Stavanger fulgte etter i 2019. I Trondheim har det ikke vært Høyre-ordfører siden 2003.

I år har situasjonen endret seg markant. I Bergen og Stavanger ligger det an til borgerlig flertall, mens i Oslo og Trondheim er det fortsatt svært jevnt.

Kan slite med å danne koalisjon

– Utfordringen til Høyre er at selv om de gjør det bra, er det vanskelig å se hva slags koalisjon de skal sette sammen både i Oslo og Trondheim, sier førsteamanuensis og valgforsker Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø.

Han peker på at i Oslo har Fremskrittspartiet blitt langt svakere, noe som følger en europeisk trend i storbyene. Da partiet gikk inn i byråd med Høyre, lå oppslutningen på over 16 prosent, mens Frp i dag ligger an til å samle mellom 5 og 7 prosent ifølge Poll of polls.

Når Venstre i tillegg ser ut til å ligge så å si jevnt med forrige valg, er det nærmest dødt løp mellom blokkene i Aftenpostens nyeste meningsmåling – til tross for at Høyre ligger så høyt som 37 prosent. Også i Trondheim viser Adresseavisen og NRKs siste meningsmåling at det er duket for hestehandel mellom partiene, tross skyhøy Høyre-oppslutning.

Kan fri til MDG

Dersom det ikke blir flertall for de borgerlige partiene, er en mulighet å hente støtte fra Miljøpartiet De Grønne (MDG). Partiet har ofte omtalt seg selv som blokkuavhengig.

– Man får jo spørre MDG om hvordan det frieriet går, sier Stein.

Han peker på at partiet ofte har pekt på Arbeiderpartiet i kommunevalgene, og også pekte på Jonas Gahr Støre som statsministerkandidat i 2021. I Oslo har partiet sittet i byråd med Ap og SV siden 2015.

Partileder Erna Solberg sier utgangspunktet er at Høyre samarbeider med de borgerlige partiene.

– Noen steder vil det være mulig å finne samarbeid med MDG og Sp, noen steder vil det være andre partier som er vel så aktuelle. Vi får se hvordan regnestykkene blir rundt omkring, sier hun.

Vil doble antallet ordførere

Høyre selv vil ikke si altfor mye om mulighetene for storeslem. Solberg fikk spørsmål fra NTB om hvor mange av Oslos største byer som har Høyre-ordfører etter valget:

– Hvis jeg skal ønske, så ønsker jeg jo alle. Så er det kanskje realistisk at halvparten får det. Men jeg har ikke tenkt å gå mer detaljert inn i det, for jeg kommer til å slåss for å få ordføreren i alle de største byene, svarte hun.

Selv regner hun med at det blir mye buss det neste halvåret.

– Det er jo kommunepolitikerne som skal ha hovedrollen. Men det er jo noen TV-debatter, og så er det jo mye reising rundt for å snakke med folk og hilse på, sier hun.

Etter kommunevalget i 2019 satt Høyre igjen med bare 34 ordførere i landets kommuner, og siden har nok en kommune fått ordfører fra partiet. Målet i årets valg er å doble antallet til 70.

Ikke siden 1979 har samtlige av landets fire største byer hatt Høyre-ordfører. Det året tapte nemlig partiet taburetten i Trondheim.

Har tatt storeslem tidligere

I 2019 endte Arbeiderpartiet opp med makten i 17 av landets 20 største kommuner. Ifølge TV 2s nyeste prognose kan partiet nå miste makten i nesten alle disse. Tromsø er den største kommunen der et rødgrønt flertall virker trygt.

Stein bemerker at Høyre på det nærmeste har tatt «storeslem» også ved et tidligere kommunevalg. I 2011 vant Høyre ordførerposten i alle storbyene utenom Trondheim og Fredrikstad. Da vant de også Tromsø.

Velgerne kan endre seg på et halvår

Valgforskeren sier imidlertid at meningsmålingene nå ikke nødvendigvis reflekterer at norske velgere skal velge kommunestyrer og fylkesting.

– Man kan si det sånn at jo nærmere valget man kommer, jo mer opptatt blir folk av de lokale sakene. Nå er vi et halvt år før valget, og da er ikke lokale kandidater og enkeltsaker i fokus. Når man kommer nærmere valget, må man ta stilling til at man ikke skal stemme på Erna og Jonas, sier Stein.

Selv mener Høyre-lederen at partiet har mye å tilby lokalt.

– Det er at vi skal jobbe med eldreomsorgen, et aldersvennlig samfunn og forebygge det som skaper behov for mye mer hjelp, og så er det skole. Det er de sammenhengende sakene vi på en måte har nasjonalt, sier Solberg.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.