Det er ikke lenger fjern science-fiction å se for seg hjernevev brukt i datamaskiner, skriver den norske nettavisen Teknokratiet:

– Biologisk databehandling kan bli raskere, mer effektiv og kraftigere enn silikonbasert – og vil kun ha en brøkdel av energibehovet. En menneskehjerne har rundt regnet hundre teraflops regnekraft (hundre billioner beregninger pr. sekund) og bruker bare rundt tyve watt. Til sammenligning har et toppmoderne skjermkort 40 teraflops regnekraft, men bruker opptil 500 watt strøm.

Mennesker best på usikker informansjon

Mennesker er håpløse sinker i matematikk sammenlignet med datamaskiner, men vi er overlegne på å håndtere kompleks informasjon som billedgjenkjenning og å ta valg basert på usikker informasjon. Hjerner kan utføre både sekvensiell og parallell databehandling, mens datamaskiner er begrenset til førstnevnte. Hjernen har i tillegg en utrolig evne til å lagre informasjon med omtrent 2500 terrabyte lagringsplass.

Teknokratiet viser til studien Organoid intelligence (OI): the new frontier in biocomputing and intelligence-in-a-dish og det er dette potensialet forskerne vil utnytte. «Organoid» intelligens kan bygges på hjernestrukturer som ligner de strukturer som gir mennesker kognitive funksjoner.

Hva tenker en hjerne i en datamaskin?

Silisiumbrikker har i tillegg fysiske begrensninger; det er et tak på hvor mange transistorer som kan presses sammen. Der er hjernen suveren i forhold til dagens teknologi.

Teknokratiet berører de etiske implikasjonene:

– Hvordan oppleves det å være en innebygget del av en datamaskin?

 

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok eller som ebok!

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.