58 prosent av spurte forskere frykter kunstig intelligens kan bli vår bane

Nesten 58 prosent av 2700 spurte forskere mener det er fem prosents risiko for at KI blir menneskehetens bane.

Da OpenAI lanserte ChatGPT i november 2022 var det ingen som visste hva vi hadde i vente. Og den lavmælte lanseringen skulle vise seg å varsle begynnelsen på noe vi ennu idag ikke aner omfanget av.

Masseutbredelse på rekordtid

Allerede i januar 2023 var ChatGPT den raskest voksende nettappen noensinne. I februar avslørte Microsoft og Google rivaliserende planer om å kombinere chatbots med nettsøk – hvilket endrer vår daglige omgang med internett. Og selv om de første demoene ikke var helt overbevisende, var ånden ute og lite tyder på at den skal tilbake i flasken.

Generative AI-verktøy som ChatGPT fikk masseutbredelse på rekordtid. Den ga alle som bruker en nettleser tilgang til et av de kraftigste nevrale nettverk som noensinne er laget. Vi ble både forblendet og foruroliget.

Grå eftermiddager blir drømmeaktige solnedganger

Siden den gang har Microsoft og Google beveget seg videre fra nettsøk til å tilby chatbot-baserte assistenter via kontorprogrammene de bruker. Teknologien lover i løpet av sekunder å kunne oppsummere e-poster og møter, lage utkast til rapporter og svar, generere komplette lysbildepresentasjoner med titler, fremhevelser og bilder.

Microsoft og Meta har lansert modeller som lar brukerne med enkle klikk generere delbare bilder av hva som helst. Googles nye telefoner bruker kunstig intelligens til å redigere bilder i en grad du aldri har sett før; de bytter ut triste ansikter med glade, erstatter grå eftermiddager med drømmeaktige solnedganger.

Aldri før har så radikal ny teknologi gått fra eksperimentell prototype til forbrukerprodukt så raskt og i så stor skala. Og vi forstår fremdeles ikke hva det vil innebære, for ikke å snakke om konsekvensene. Og med hver oppdatering blir teknologien forbløffende mer hverdagslig.

Menneskehetens bane

Den norske nettavisen Teknokratiet som serverer «teknologinyheter med skråblikk», forteller at 2700 forskere er blitt spurt om deres forventninger til kunstig intelligens (KI). Nesten 58 prosent av dem mener det er fem prosents risiko for at KI blir menneskehetens bane:

– Nesten 58 prosent av forskerne mener det er fem prosents risiko for at kunstig intelligens vil føre til menneskehetens utryddelse eller gi andre ekstremt negative utfall. Uenigheten rundt risikoen er stor, men dog finner de fleste det usannsynlig at menneskeheten dør ut som følge av KI.

Mennesker som ikke er mennesker

I Spania har «influencere» som ikke er mennesker, vakt debatt. I Storbritannia bruker skolebarn kunstig intelligens til å lage uanstendige bilder av hverandre. Innenfor overvåkning gir AI uanede muligheter. Sist ble det meldt om at sydkoreanerne utplasserer titusenvis av KI-kameraer.

Også innad i AI-kretser hever kritiske røster seg. Før Sam Altman i november ifjor fikk fyken i OpenAI, skal han ha varslet styret om et gjennombrudd innen kunstig intelligens som kan bli en «trussel mot menneskeheten».

Ikke bare skummelt

Men la oss ikke svartmale, kunstig intelligens er ikke bare skummelt. Det er først og fremst nytt og ukjent – og et verktøy som kan gjøre uendelig mye for oss. Men vi aner ikke rekkevidden av det – og ikke å ane er i seg selv kanskje det skumleste.

– I gjennomsnitt mener forskerne det er ti prosents sjanse for at kunstig intelligens allerede i 2027 utfører absolutt alle oppgaver bedre enn mennesker, forteller Teknokratiet. Da tenker vi at alle disse egenskapene på ymse vis nok må komme oss mennesker til gode.

Ingen følelser, ingen bevissthet

Vi spurte ChatGPT hvem er du? – Vi har lyst til å bli bedre kjent med deg.

– Jeg er ChatGPT, et produkt fra OpenAI. Jeg er en moderne språkmodell basert på GPT-3.5-arkitekturen. Min primære funksjon er å forstå og generere menneskelignende tekst basert på den input jeg mottar. Jeg har ingen personlige erfaringer, følelser eller bevissthet. Formålet mitt er å hjelpe og å formidle informasjon efter beste evne.