På UiT i Tromsø mener KI-sjefen at det er på høy tid å tenke nytt om eksamen, siden flertallet av unge nå bruker kunstig intelligens (KI) til studier. Dette melder NRK.

I januar 2024 spurte nettsiden Forskning.no forskere om hvilken effekt de tror at kunstig intelligens vil ha på samfunnet i årene som kommer. Professor Morten Goodwin spådde blant annet at KI vil endre måten vi lærer på.

«Jeg tror ikke eksamen vil finnes om fem år. Hvorfor skal vi teste noe som kunstig intelligens kan gjøre bedre enn oss? Det kommer fortsatt til å finnes høyskoler og universiteter om fem år, men de vil ikke være slik som vi tenker på dem i dag», hevdet Goodwin.

Dette betyr ikke nødvendigvis at hele utdanningssystemet vil bli kullkastet. «Barneskolen og ungdomsskolen er så sentrale for å lære å være menneske, være sosial og de andre grunnleggende tingene, at de kommer til å bestå. Men de vil få ny teknologi til å hjelpe seg», tror Morten Goodwin.

Forskere spår om kunstig intelligens: «Jeg tror ikke eksamen vil finnes om fem år»

Utviklingen med KI går hurtig. Studentene Rannveig Vindenes (26) og Alexander Eriksen (22) er ikke vant til å omtale samtaleroboter av typen ChatGPT som KI, men begge benytter seg av dem.

«Mest i studiesammenheng, egentlig. Det er så enkelt å finne svar fort», sier Vindenes til NRK.

Hun ville derimot ikke brukt ChatGPT på eksamen, fordi grensene er litt uklare. «Kan man klippe og lime? Det vet jeg ikke helt. Ville du blitt tatt for fusk da?»

Fredsstudiestudentene ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø er ikke aleine om å bruke kunstig intelligens-verktøy i utdanningen. 60 prosent av alle mellom 18 og 29 år har brukt ChatGPT i skole-, studie- eller jobbsammenheng det siste året.

En av tre har brukt KI på skole eller jobb

Arbeidsgruppe foreslår at jusstudenter kan bruke KI-verktøy på eksamen

Mens Oslo kjører pilotprosjekt med ChatGPT på 24 skoler, kaller en lektor det «hodeløs digitalisering» og mener elevene blir brukt som forsøkskaniner.

«Jeg tror vi er på overtid med å endre måten vi vurderer studentene på», uttaler Marko Lukic til NRK. Han leder gruppen for kunstig intelligens (KI) ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. I flere måneder har han lært ansatte mer om kunstig intelligens.

I høst ble det publisert en studie i USA som indikerer at studenter ligger langt foran de ansatte når det gjelder å bruke KI-verktøy. Mer enn 50 prosent av studentene brukte KI regelmessig i studiene, mot bare 22 prosent av de ansatte, viste undersøkelsen.

Lukic forteller at de ansattes største bekymring er følgende: Hva skjer med eksamen når studentene i løpet av få minutter kan generere gode besvarelser ved hjelp av KI?

«Hvis vi virkelig er bekymret for dette, bør vi tenke nytt om hvordan vi gjennomfører eksamen», uttaler han.

Det er først og fremst på hjemmeeksamen at inntoget av KI-verktøyer byr på nye utfordringer.

Marko Lukic påpeker at det også pedagogisk sett er bedre med for eksempel prosjekt- eller prestasjonsbaserte oppgaver, hvor studentene kan vurderes fortløpende gjennom kurset.

Samtidig stiller han spørsmål ved framtida for dagens vurderingssystem. Kanskje kan det bli slik at studenter fullfører kursene, uten å avslutte utdanningen med å levere en oppgave?

«Det er menneskelig å frykte forandring, men enhver krise er en mulighet. Nå blir vi kanskje tvunget til å gjøre endringer».

«Kunstig intelligens kommer til å få store konsekvenser for eksamen og vurdering», sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) til NRK.

Han peker på at institusjonene allerede er i gang med et stort arbeid med å tilpasse seg den teknologiske utviklingen. Vil KI føre til radikale endringer i måten vi vurderer studentene på?

«Jeg tror i hvert fall at det vil føre til at vi må tenke ganske grunnleggende gjennom hvordan vi legger opp eksamenene i høyere utdanning», mener Hoel.

Han understreker at vitnemålet studentene får etter endt utdanning fortsatt skal gi et realistisk bilde av kompetansen studenten har.

For tida jobber UiT i Tromsø med å revidere retningslinjene sine for bruk av KI på eksamen.

I dag er det ikke lov til å klippe og lime fra språkmodellene til besvarelsen. I framtida vil Lukic at disse reglene skal være mer spesifikke. Det ønsker både ansatte og studenter seg, ifølge ham.

Marko Lukic frykter en heksejakt på studenter som har benyttet seg av KI. Han tror at nøkkelen for å lykkes med kunstig intelligens i høyere utdanning er å vise åpenhet.

«Vi må beskytte studentene. De må få lov til å bruke verktøyene, og vi må lære dem hvordan gjøre det riktig».

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.