Forskere spår at kunstig intelligens (KI) vil påvirke arbeidsliv og kulturliv, krig, politikk, helse og underholdning på en rekke måter i de neste fem årene. Forskning.no har snakket med professor Morten Goodwin og førsteamanuensis Per-Arne Andersen om ti spådommer for hvordan kunstig intelligens vil endre verden frem mot år 2029.

De forutser at de kommende årene vil bli preget av et nytt våpenkappløp. Mektige land som USA og Kina lager stadig kraftigere våpen basert på kunstig intelligens.

«Et land finner kanskje opp en dronesverm som er svært intelligent og kan skape store ødeleggelser. Da vil andre land jobbe hardere for å skape enda mer ødeleggende våpen», tror Goodwin.

Andersen påpeker at våpenkappløpet allerede har begynt, og at kunstig intelligens spiller en rolle på dagens slagmarker.

«I dag sitter det generaler og tar avgjørelser i krigen, men jeg tror kunstig intelligens vil kunne ta mye bedre strategiske avgjørelser enn oss mennesker», hevder han.

Og hvilket land tror forskerne vil få overtaket i det militære KI-kappløpet? Kina.

Det er derimot slett ikke bare militæret som vil merke dette. KI vil i stadig større grad bli brukt som assistanse i hverdagslivet.

Kunstig intelligens kan hjelpe politikere med å ta beslutninger om alt fra sykkelstier til nye sykehus, tror Goodwin. Digitale assistenter i hjemmet hos vanlige mennesker vil også bli mer utbredt.

Utdanning på alle nivåer vil bli annerledes. Kunstig intelligens vil forme måten vi lærer på.

«Jeg tror ikke eksamen vil finnes om fem år. Hvorfor skal vi teste noe som kunstig intelligens kan gjøre bedre enn oss? Det kommer fortsatt til å finnes høyskoler og universiteter om fem år, men de vil ikke være slik som vi tenker på dem i dag», sier professor Morten Goodwin til Forskning.no.

Dette betyr ikke at hele utdanningssystemet vil bli kullkastet.

«Barneskolen og ungdomsskolen er så sentrale for å lære å være menneske, være sosial og de andre grunnleggende tingene, at de kommer til å bestå. Men de vil få ny teknologi til å hjelpe seg», tror Goodwin.

Den nye teknologien vil også revolusjonere underholdningsindustrien. Om fem år vil det ikke bare være mulig at kunstig intelligens blir brukt for å lage filmer, musikk, bøker og videospill – det vil være den nye normalen, tror Goodwin.

«Utviklingen på dette området går lynraskt, og dette er verktøy som finnes allerede», påpeker han. Forskeren tror at ikke fagforeninger for eksempel i Hollywood vil ha mye å stille opp med.

Arbeidslivet for millioner av mennesker vil også bli påvirket, på måter som det kan være vanskelig å forutse. Programvareutvikling er en av jobbene som vil forsvinne om få år, tror forskerne.

Om fem år kommer det ikke til å være så mange oppgaver som må gjøres av mennesker, spår forskerne. Men jobbene som blir gjort av mennesker, vil bli mer meningsfulle.

«Jeg tror vi misforstår arbeidet i dag. På den ene siden trenger vi penger til mat, husleie og andre nødvendige ting. På den andre siden trenger vi å finne mening i tilværelsen. Vi blander disse tingene sammen uten at de har noe med hverandre å gjøre», mener Goodwin.

Et av hovedspørsmålene vil være hvem som tar fortjenesten når arbeidstakere blir erstattet av kunstig intelligens – vil det komme arbeiderne eller kapitaleierne til gode? Det vet vi ikke ennå. Men sikkert er det at det vil bli store frustrasjoner og demonstrasjoner over dette i årene som kommer.

Amerikanske teknologigiganter som Facebook-gründer Mark Zuckerberg investerer nå milliarder av dollar på å utvikle kunstig generell intelligens (KGI). KGI er en svært avansert KI-teknologi som ikke bare er god på én ting (som ChatGPT er på tekst eller Midjourney er på bilder), men som mestrer mange ting minst like godt som mennesker kan.

«Jeg tror ikke vi vil få dette innen 2029, men kanskje får vi en slags Frankenstein-KI som setter sammen mange ulike former for kunstig intelligens», sier førsteamanuensis Per-Arne Andersen.

Heller ikke Morten Goodwin tror vi får ekte generell kunstig intelligens de neste fem årene, men han tror det vil komme et uventet gjennombrudd som bringer oss nærmere.

Kunstig intelligens benyttes allerede aktivt innenfor mange vitenskapelige disipliner. I medisin kan det for eksempel brukes til aldringsbekjempelse, bedre kreftdiagnoser eller utvikling av nye legemidler.

KI har også store bruksområder i astronomi. Kombinert med avanserte roboter kan KI benyttes til å utforske verdensrommet, der dette er dyrt eller farlig å gjøre med mennesker.

Interplanetarisk utforsking kan ta hundrevis eller tusenvis av år. Kunstig intelligens derimot, vil være godt egnet til turen.

«Om det er fysiske eller virtuelle roboter er ikke så viktig. Men jeg tror de vil bli sendt opp innen 2029, og at det er Elon Musk som vil gjøre det», tror professor Morten Goodwin.

Elon Musk hevder at kunstig intelligens kan bety slutten på arbeid

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.