Statistisk sentralbyrå (SSB) har nå kommet med tall fra 2021 som viser hvor stor andel av alle forskere og faglig personale som var innvandrere.

Flest kom fra Europa. Nesten en av fire hadde bakgrunn fra Asia, skriver Forskning.no.

Nesten 12.750 innvandrere jobbet i norsk akademia i 2021. Dette utgjorde 32 prosent av alle ansatte.

Men når det gjelder norskfødte barn av innvandrere, så stiller det seg annerledes.

Kun 270 norskfødte barn av to innvandrerforeldre jobbet som forskere, noe som utgjorde 0,7 prosent av alle ansatte.

Blant studentene i høyere utdanning var til sammenligning 4,4 prosent norskfødte med innvandrerforeldre.

Ny forskning: Korona­vaksinering kan forklare over­dødelig­heten i Europa

Når det gjelder land, så var over 60 prosent av forskerne med innvandrerbakgrunn fra Europa, aller flest fra Tyskland og Sverige.

Blant forskere med bakgrunn fra Asia kom flest fra Kina, India og Iran, viser SSB sine tall.

Rundt halvparten av alle forskere innenfor naturvitenskap og teknologi i Norge er innvandrere, mens en av fire forskere innenfor medisin og helsefag har innvandrerbakgrunn. Det samme er tilfelle innenfor samfunnsfag og humaniora.

Nesten 80 prosent av forskerne med innvandrerbakgrunn, har kommet til Norge med høyere utdanning fra utlandet.

Mange går inn i midlertidige jobber og «lavere» forskerstillinger som stipendiat eller postdoktor, selv om de fleste har en mastergrad eller en doktorgrad.

Hele 71 prosent av alle postdoktorer i Norge var innvandrere i 2021.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

 

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

 

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!  Du kan også kjøpe den som e-bok e-bok.

 

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.