Menn som later som de er kvinner, får sone i kvinnefengsler. Dette er det ultimate symbolet på den woke venstresidens fullkomne galskap. Mediene og de fleste politikere støtter ideologien, og de som protesterer, blir kalt intolerante og utestengt fra «det gode selskap».

Italienerne har funnet løsningen, som er like selvinnlysende som umulig for woke-mafiaen. I Italia har de opprettet et eget fengsel for transkvinner, skriver Julie Birchell i Spiked.

Converted from a former women’s prison in 2010, this jailhouse rocks.

Med en slik løsning slipper ekte kvinner å sone sammen med menn som er dømt for voldtekt eller drap på kvinner. Så kan de såkalte transkvinnene kose seg med sine egne feminine toaletter mens de soner sin straff, mens de alle er skjønt enige i mantraet «transkvinner er kvinner».

Noen burde tipse idretten også, en egen transidrett hadde sikkert blitt veldig populær. Men transaktivistene er ikke interessert.

Yet whenever a third way is suggested, like the Italian prison solution, it’s notable that the trans activists get very cross indeed. This is telling.

Transaktivistene sier at transkvinner frykter menns vold hvis de må sone med menn. Men da burde et transfengsel være perfekt, siden transkvinner per definisjon er kvinner.

Men hvis målet er tilgang til ekte kvinner, så er dette selvsagt en dårlig løsning. Mistanken om at dette er den egentlige motivasjonen, er nokså åpenbar.

Transideologien er både inspirert av og forsterket av porno, skriver Burchill. Lesbiske kvinner er gjerne målet, også her i Norge opplever vi biologiske menn som identifiserer seg som lesbiske kvinner, og anmelder dem som beskriver sånt sludder som idioti.

Fengselsfilmer om menn, som Cool Hand Luke og The Shawshank Redemption, fokuserer gjerne på den åndelige reisen og drømmen om frihet. Men fengselsfilmer om kvinner handler som regel mest om sex.

Man tenker kanskje at kvinner som sitter i fengsel, fortjener å lide. Men da bør man tenke på nytt.

For det første er ikke voldtekter av kvinner en del av et sivilisert straffesystem.

For det andre: Kun én prosent av kvinner i britiske fengsler er dømt for voldskriminalitet. Faktisk er nesten en tredjedel av kvinnene i fengsel dømt for at de ikke har betalt TV-lisensen!

Ikke akkurat forbrytere som fortjener å straffes med frykt, vold og seksuelle overgrep.

Incarcerated women have been failed by society every step of the way. Now, to take their wretchedness to another level, they are asked to meekly submit to an experiment in which convicted rapists are placed among them.

Politikere som våger å protestere, som Labours Rosie Duffield, blir utstøtt. «Mangfold og inkludering» gjelder ikke for motstandere av transideologien.

Duffields forbrytelse var å uttale selvinnlysende sannheter, som at «bare kvinner har en livmor». I likhet med J.K. Rowling ble hun umiddelbart et hatobjekt.

Only a very silly person indeed believes that transwomen are only ever shrinking violets who just want to press wild flowers and urinate sitting down.

Et grotesk eksempel er de falske babyene som stappes opp et visst sted, slik at menn kan late som de føder.

Selvsagt er dette uvanlig, også blant menn som tror de er kvinner. Men det skjer, og kanskje nettopp dem som er drapsmenn eller voldtektsforbrytere, faller inn i en sannsynlig kategori. De som ikke begår kriminalitet, havner selvsagt heller ikke i et kvinnefengsel.

Heldigvis er det så mange som protesterer mot galskapen at det er ting som tyder på at noe er i ferd med å skje. Transaktivist (og skotsk statsminister) Nicola Sturgeon har skapt sin egen definisjon.

Ydmykende nok har hun konkludert med at transkvinner er kvinner, men bare frem til de bryter loven.

Mange woke politikere bryr seg ikke om hva som foregår i et kvinnefengsel, for de vet at de aldri kommer til å havne der selv.

Dette minner om hvordan britiske politikere, politifolk og sosialarbeidere ignorerte at titusenvis av unge, sårbare jenter ble serievoldtatt av hovedsakelig pakistanske muslimer, for deres egne døtre var ikke i faresonen.

Som baronesse Hayter, som sitter i Overhuset for Labour sa til The Sunday Times for noen dager siden: Labour shut down the antisemitism debate. Now it’s silencing women.

Hayter forteller hvordan hun og andre som protesterer mot galskapen behandles:

– They are trying to squash us and stop us from raising it… But this is misogyny.

De må møtes i hemmelighet, de kalles dinosaurer. Et ønske om å beskytte kvinner anses som uakseptabelt.

Transideologi er kvinnehat av aller verste sort. Dette snakket vi om da Christina Ellingsen og Tonje Gjevjon var gjester hos DocTV nylig.

Doc-TV spesial: Intervju med Christina Ellingsen og Tonje Gjevjon

Menn som later som de er kvinner, er både bedre og viktigere enn ekte kvinner, tydeligvis.

Selv en drapsdømt mann som identifiserer seg som en baby, blir tatt på alvor når han krever å bli iført bleier og servert babymat.

Vil Labour-politikere stå i Westminster og på fullt alvor argumentere for en drapsmanns rett til å late som han er et nyfødt barn?

Pride handler ikke om toleranse, sier Dennis Prager. Pride er totalitært. For mens toleranse handler om handlinger, så handler Pride om tanker. Lover om våre tanker betyr at man i praksis innfører den orwellske idéen om tankekontroll.

Hvis denne danse macabre får fortsette, vil trolig antallet kvinner i Labour reduseres kraftig, eller rett og slett skiftes ut med menn. Slik oppstår ulv i fåreklær rett foran øynene våre.

Keith Starmer må kanskje benytte tiden han har til rådighet, før han må omformulere Biden: Under halvparten av kvinnene i Labour er kvinner.

Les også:

Biden: Mer enn halvparten av kvinnene i min administrasjon er kvinner