Da Taliban falt i 2001, lå store deler den afghanske staten og det formelle politi- og rettsapparatet i ruiner. Taliban erklærte sin forpliktelse til sharia og utstedte en rekke nye lover. Påtalemyndigheten som selvstendig organ ble fjernet, og domfellelse var typisk basert på sharia.

Da den amerikanskledede internasjonale, militære operasjonen drev Taliban fra makten i 2001, ble det internasjonale samfunnet enig om å bidra til å bygge opp en afghansk rettsstat. Hundrevis av millioner av dollar ble brukt på å bygge et nytt rettssystem – en kombinasjon av islamsk og sekulær lov, med kvalifiserte påtalemyndigheter, forsvarsadvokater og dommere.

Mange kvinner ble rekruttert inn i systemet, blant annet for å få mer kjønnsbalanse i familiedomstolene.

I dag er alt dette blitt skrotet av Taliban. Mannlige geistlige har tatt over.

Islamsk lov, eller sharia, fungerer som en leveregel for muslimer over hele verden, og gir veiledning i en rekke spørsmål om levesett, finans og kriminalitet. Imidlertid varierer tolkningene etter lokale skikker, kultur og religiøs tankegang.

I Afghanistan bruker Taliban en av de mest ekstreme tolkningene av sharia, og anvender både dødsstraff og kroppslige avstraffelser.

Rettssak

Nyhetsbyrået AFP fikk nylig en sjelden adgang til en domstol i Ghazni for å se hvordan sharia-rettferdighet blir utøvd etter at Taliban kom tilbake til makten for snart halvannet år siden.

Lederen av Ghazni-domstolen, Mohiuddin Umari, forteller at forskjellen på rettssystemet under den tidligere regjeringen og dagens «er like stor som jorden og himmelen».

Rettssaken som AFP får følge, skjer ikke i en formell rettssal i vestlig stil. Rettsprosessen foregår i et lite rom med deltakerne sittende på et teppebelagt gulv.

I det trange rommet oppvarmet av en gammel vedovn, står det en køyeseng i et hjørne. På senga ligger det religiøse bøker og en Kalashnikov-rifle.

En gammel mann kneler foran en dommer med turban og ber for sitt liv.

75-åringen innrømmer å ha skutt og drept en slektning – som hevn, sier han, fordi slektningen hadde spredt rykter om at han hadde seksuell omgang med sin svigerdatter. 75-åringen er allerede dømt til døden. Den som skal fullbyrde dommen er en slektning av offeret. 75 åringen har imidlertid anket saken.

– Vi har sluttet fred mellom familiene. Jeg har vitner som kan bevise at vi har blitt enige om erstatning, forteller mannen.

Den unge dommeren, Mohammad Mobin, lytter uten et ord – før han stiller noen spørsmål.

Deretter beordrer han en ny høring om noen dager – og gir den gamle mannen tid til å skaffe vitner som kan bekrefte at familiene har blitt enige om en løsning.

– Hvis han kan bevise påstanden sin, kan dommen revideres, sier Mobin.

– Hvis ikke, blir det «qisas» (øye-for-øye), etter sharia, legger han til.

Et dusin dødsdommer

Mobin, som er omgitt av tynne, håndskrevne permer, har sittet ved ankedomstolen siden Taliban kom tilbake til makten i august 2021.

Han sier at rundt et dusin dødsdommer har blitt avsagt i Ghazni-provinsen siden den gang, men at ingen hittil er blitt gjennomført – delvis på grunn av ankeprosessen.

– Det er veldig vanskelig å ta en slik beslutning, og vi er veldig forsiktige, sier 34-åringen til AFP.

– Men hvis vi har nok bevis, så veileder Gud oss ​​og forteller oss at vi ikke skal ha sympati for disse menneskene, understreker han.

Dersom den gamle mannen ikke får gjennomslag for sin anke, går saken til høyesterett i Kabul, og til slutt til Talibans øverste leder Haibatullah Akhundzada, som godkjenner alle dødsdommer.

Det skjedde tidligere denne måneden i den vestlige byen Farah da Taliban utførte sin første offentlige henrettelse med hundrevis av tilskuere og mange Taliban-ledere, hvorav noen kom fra hovedstaden Kabul.

Mannen som ble henrettet, var dømt for å ha drept en annen mann for fem år siden. Henrettelsen ble fordømt av en rekke menneskerettsorganisasjoner og utenlandske regjeringer.

Viser åpenhet

Domstolsleder Umari mener at sharia-systemet er mye bedre enn det som var før, selv om han innrømmer at tjenestemenn trenger mer erfaring.

NGO Transparency International rangerte i 2021 Afghanistan på 174. plass på sin korrupsjonsindeks. Landets domstoler var beryktet for korrupsjon og for saker som pågikk i årevis.

– Det islamske emiratet viser nå åpenhet, sier Umari, og bruker Talibans betegnelse for Afghanistan.

Mange afghanere sier da også at de foretrekker sharia-domstolene i sivile saker, og hevder at de er mindre utsatt for den korrupsjonen som gjorde rettssakene under den tidligere vestligstøttede regjeringen svært vanskelige.

Jurister hevder imidlertid at straffesakene under sharia fører til høyere risiko for justismord.

– I noen tilfeller er det bra med en rask saksgang, men i de fleste tilfeller fører en svært rask behandling til forhastede slutninger, sier en tidligere aktor, som ikke ønsker å stå fram med navn i frykt for å bli straffet.

Umari insisterer på at alle dommer blir grundig gjennomgått. Han forteller at dersom en dommer har gjort en feil, vil saken bli undersøkt på nytt.

Den gamle mannen i Ghazni som ble dømt til døden, forteller imidlertid at han ikke hadde noen advokat, og anken hans varte i mindre enn 15 minutter.

– Retten burde ikke ha dømt meg til døden, mener han.

– Jeg har allerede sittet i fengsel i mer enn åtte måneder. Familien har blitt enige om å skåne meg, legger han til, mens han fører en bønnesnor mellom hendene i håndjern.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.