Utviklingen i Vesten viser små positive tegn. Romjulen og nyttårsaften gjør det vanskelig å være optimist. Men håpet lever i gode mennesker.

Riktignok forsøker den franske innenriksministeren Gérald Darmanin å beskrive det som et fremskritt at kun 690 biler ble brent nyttårsaften. Det var ingen «bemerkelsesverdige hendelser» i det han beskriver som «et rolig klima» på nyttårsaften, skriver Le Monde.

I New York ble tre politibetjenter angrepet med en 18-tommers machete på Times Square nyttårsaften. Saken etterforskes som terror, den mistenkte kan være islamistisk ekstremist.

I fredelige Norge måtte T-banen stenge etter kaos og pøbelstreker. Pøbelen avfyrte blant annet fyrverkeri inne på T-banestasjonene. Gjerningspersonenes etnisitet oppgis ikke.

Men alle kjenner etnisiteten til den kurdiske mobben som lagde et helvete i Paris i julen, inkludert på julaften.

Race riots broke out in Paris on Dec. 23 following the killing of three Kurdish people by a white male suspect. pic.twitter.com/EmwytlwCGh

— BeerBurp (@beerburp23) December 29, 2022

Tenk deg om lignende opptøyer hadde oppstått motsatt vei, noe tilsvarende terroren i Bataclan eller Nice? Men når intellektuelle som Houllebecq og Onfray advarer mot denne muligheten, så anses det som oppfordring til vold av regimemediene, både i Frankrike og i et rent makkverk i Aftenposten.

Det kommer til å bli angrep og skyting i moskeer, i kafeer hvor det går muslimer – kort sagt omvendte Bataclan-er. Og muslimene vil ikke bare sette ned stearinlys og blomster­buketter. Så ja, ting kan skje nokså raskt. Noe av det mest bemerkelses­verdige ved reaksjonene på brevet fra generalene var andelen av franskmenn som forventer en borgerkrig i nær fremtid.

Samtale ved Vestens slutt

Også i Berlin opplevde man dramatikk på nyttårsaften. Men der fokuserer myndighetene på å forhindre politiet fra å bruke «krenkende språk» om de som står bak kriminelle handlinger, skriver Bild.

Nyttårsforsettet til embetsmennene i hovedstaden er: mer presist ordvalg. I en anbefaling for «diskrimineringssensitiv språkbruk», får tjenestemenn beskjed om hvilke begreper som er «passende».

Politibetjentene i Berlin skal si «vestasiatisk» i stedet for «person fra sør». Årsak: Begrepet er geografisk unøyaktig og har blitt negativt tildelt av «antikonstitusjonelle medier».

Heldigvis er det enkelte som reagerer.

Nødetatene «angrepet massivt med kninaputter»… Politifolk og brannmenn «under ild» – skremmende og uakseptabelt! Et slikt omfang av vold burde interessere politikere mer enn en «diskrimineringssensitiv språkbruk»!

Einsatzkräfte „massiv mit Böllern angegriffen“… Polizisten und Feuerwehrleute „unter Beschuss genommen“- erschreckend und nicht hinnehmbar! Ein solches Ausmaß an Gewalt sollte Politik mehr interessieren als ein «diskriminierungssensibler Sprachgebrauch»!https://t.co/KPkbBSzZYw

— DPolG Bund (@DPolGBund) January 1, 2023

– I Berlin er unge menn fra Tyrkia, Irak eller Libanon ofte involvert i straffbare handlinger, sier en kilde til Bild.

– Hvis disse menneskene omtales som «vestasiater», gjør dette livets realiteter uklare.

Det er som å høre den avgåtte og lovbrytende PST-sjefens babbel om «antistatlige holdninger» og «pandemivold». Hvilken verden lever disse folkene i?

Woke-angrepet på tydelig språk, som er en av hovedsakene til translobbyen, sprer seg. Hvordan kan man skape et fellesskap mellom folk som ikke er i stand til å forstå hverandre?

PST frykter «antistatlige overbevisninger» og «pandemivold»

I Sverige er hver skyteepisode med døden til følge en ny rekord. 63 mennesker ble skutt og drept i Sverige i 2022. I Norge er tallet fire. Det siste drapet skjedde nettopp på nyttårsaften.

Med 63 dödsskjutningar slog Sverige ett blodigt rekord 2022. Det är en ökning från 45 under 2021.

I övriga Norden är antalet extremt lågt i jämförelse. Danmark och Norge hade fyra dödsskjutningar och Finland två under 2022. Dessa siffror gäller fram till den 7 december.

Happy New Year, indeed.

På nyttårsaften fikk vi dessuten oppleve hvordan strømkablene til Tyskland gir oss nordmenn forsyningssikkerhet i praksis.

Endelig blåste vindturbinene i Tyskland, og tyske strømkunder fikk betalt for å bruke kraften som ikke kan bevares til senere bruk.

Men i Norge var prisen 12 ganger så høy som i Sverige. Våre kraftleverandører setter opp prisen for å sørge for milliardinntekter når vindturbinene i Tyskland slutter å produsere strøm.

Nord Pool, priser 31. desember.

Dette er hva samfunnsøkonomisk lønnsomt betyr. «Forsyningssikkerhet» er en ren bløff, og dreier seg aldri om vår økonomi, eller vår sikkerhet.

Men jeg gidder ikke sitte her på årets først deg som pessimist. Som jeg skrev nylig, så aner man at motstandsbevegelsen er i ferd med å våkne, og 2023 kan bli året for positive gjennomslag.

Dessuten opplevde vi i Document at våre lesere og støttespillere hjalp oss over den tunge kneika i en situasjon hvor mange nordmenn sliter økonomisk. I dag fikk vi beskjed om at også Doc-TV har klart å nå budsjettet, takket være deres støtte. Dette varmer, mer enn dere kanskje forstår.

I romjulen ringte det på døren, utenfor sto en godt voksen person jeg aldri har sett før. Han hadde kjørt helt fra Gjesdal for å stille meg noen spørsmål. Det er nesten 60 kilometer hver vei! Han var en pensjonist som hadde jobbet i «oljå» i nesten tre tiår. Nå fryktet han konsekvensen av The Great Reset. Et lite snev av ekte fellesskap ble skapt over en kaffekopp ved kjøkkenbordet, helt uten statlig kontroll.

Dagen etter kom en annen Document-leser på besøk, som jeg har møtt ved flere hyggelige anledninger. Han var bekymret for skulderen min.

Kampen for frihet, sannhet og en lys fremtid er langt i fra over. Men det finnes grunner til å tillate seg en smule håp. Jeg våger meg på et optimistisk sitat av Winson Churchill.

– Now this is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning.

Vi er kanskje ikke i flertall, men ifølge Mararet Mead spiller dette ingen rolle.

– Never doubt that a small group of thoughtful, committed citizens can change the world; indeed, it’s the only thing that ever has.

Les også:

2022 var året da motstands­bevegelsen våknet

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!

Kjøp bøker fra Document Forlag!