Göran Rosenberg er en svensk forfatter og skribent med jødisk bakgrunn, som er kjent for å støtte palestinerne i konflikten i Midtøsten. Nå tar han voldspøblenes parti, og skriver at koranbrenning er undergravning av ytringsfriheten.

VG har funnet spalteplass til Rosenberg og oversatt hans tekst til norsk.

Noen mener visst at ikke noe kan være så dyrt og hellig at det ikke kan tåle å bli hånet, fornedret og provosert – og at koranbrenning faller inn under ytringsfriheten. Selv mener jeg at koranbrenninger i denne sammenhengen bør anses som en undergravning av ytringsfriheten.

Argumentene er velkjente, og like tomme som alltid.

Foreta et tankeeksperiment om at noen kommer bort til deg og ber deg fortelle om noe som ligger ditt hjerte nær. Ja, rett og slett noe som du med et litt gammelmodig uttrykk holder dyrt og hellig og er villig til å beskytte og forsvare med din heder og ære som pant.

Min «heder og ære» består ikke av drapsforsøk mot uskyldige politifolk, heller ikke av drapsforsøk mot de som krenker meg.

Generelt bruker ikke nordmenn og svensker vold som et forhandlingskort. Vi er generelt siviliserte mennesker, og det er derfor vi har råd til å importere voldelige barbarer til livsland forsørgelse.

For å takke oss viser noen av dem seg fra sin naturlige side, som en voldelig, kriminell mobb. Den samme kulturen som har ødelagt så å si samtlige land hvor islam har fått fotfeste.

Men selvsagt: Muslimenes følelser er jo mye dypere og mer verdt enn følelsene til oss kaldblodige nordboere.

Multikultur i praksis, altså. De får penger og trygghet, vi får vold, kostnader og utrygghet. Alle er vinnere!

Ble avvist av drosje, gruppevoldtatt av arabere

Rosenberg ber oss foreta et tankeeksperiment, og spør oss hvordan vi ville ha reagert hvis noen krenket det vi holder hellig.

Samtidig innrømmer han ved en glipp at voldspøblene trolig ikke vet hva som står i den såkalte hellige boken koranen, som jeg nekter å ære med stor forbokstav.

Ikke nødvendigvis fordi det som står i Koranen betyr spesielt mye for dem, mange vet kanskje ikke engang hva som står i den, og de har i hvert fall ingen tanker om å benytte seg av Koranen som et argument for verken det ene eller andre.

Likevel er Koranen et symbol for det fellesskapet de har vokst opp i og blitt preget av, og i et land som Sverige altfor ofte også symbolet på den ringeakten og forakten som rettes mot muslimer som gruppe, uansett hva de som individer mener og tror.

Så innrømmer Rosenberg at denne boken kan være «en kilde til ekstremisme og vold». Sherlock Holmes i aksjon, altså.

Men mannen som reiser rundt og brenner baconsurrede koraner i det vi i Sverige pleier å kalle «utsatte områder», har ikke til hensikt å fremføre et kritisk debattinnlegg om islam. Han har til hensikt å pisse på menneskene som bor der, ydmyke, såre og provosere dem.

Paludan får utsatte mennesker til å føle seg enda mer utsatte i de utsatte områdene de bor i, skriver Rosenberg.

Men han stiller ikke spørsmålet: Hvorfor er disse områdene utsatte? Er det på grunn av svensk rasisme, eller muslimsk vold og kriminalitet?

Noen mener visst at ikke noe kan være så dyrt og hellig at det ikke kan tåle å bli hånet, fornedret og provosert – og at koranbrenning faller inn under ytringsfriheten.

Selv mener jeg at koranbrenninger i denne sammenhengen bør anses som en undergravning av ytringsfriheten. Det har i hvert fall ikke noe med ytringsfrihet å gjøre.

Plata står på repeat. Symptomene angripes, hovedproblemet, muslimenes voldstilbøyelighet, vil man ikke snakke om.

Kommentator i Aftenposten forsøker å redde avisens renommé

Har alle glemt at både Paludan og SIAN ble angrepet av voldelige pøbler lenge før de noensinne hadde brent en koran? Hva med Salman Rushdie? Hva med karikaturstriden, og Samuel Paty? Lider woke-eliten av kollektivt hukommelsestap?

Hva har Hege Storhaug brent? Hvorfor må hun ha politibeskyttelse under boklansering og bo på hemmelig adresse?

Hvilke krenkende handlinger hadde ofrene i Bataclan gjort, som fikk muslimske terrorister til å gjennomføre en ren skrekkfilm i virkeligheten? Var det krenkende at franskmenn feiret sin nasjonaldag i Nice? Var det dette som fikk en berikelse til å meie ned og drepe hundre mennesker med en lastebil i full fart?

Men vi må jo forstå, mener Rosenberg. Så kommer årets dummeste avsnitt publisert i en norsk avis.

For hva skal man svare en som kommer hjem til deg og symbolsk stiller seg opp og pisser på noe du faktisk holder litt dyrt og hellig?

Skjønner ikke Rosenberg forskjellen på det offentlige rommet og et privat hjem? Alle har rett til å nekte hvem som helst adgang til sitt private hjem.

Det finnes lover mot å bryte seg inn i private hjem og sette fyr på ting, eller bedrive hærverk. Enten så er Rosenberg komplett idiot, eller så later han som.

En fotballtrøye. Et regnbueflagg. Et nasjonalflagg. Eller hvorfor ikke Bibelen?

Ja, hva annet kan man gjøre enn å knytte neven i lommen – og i verste fall ta den opp.

Tror han på dette tullet selv? Vel, her er virkeligheten for de aller fleste svensker og nordmenn.

Hvis noen pisser på min «hellige» Liverpool-drakt, så hadde jeg ikke engang orket å bli provosert. Man kan jo ikke forvente mer av Manchester United-supportere.

Hvis noen pisser på et regnbueflagg, så hadde jeg faktisk kost meg, og kanskje bidratt med en skvett. Dessuten hadde sikkert gjengen bak regnbueflagget definert dette som en ny form for seksualitet i løpet av et kvarter. LBGTQIP+.

Hvis noen pisser på et norsk flagg, så er det gammelt nytt. Under karikaturstriden ble norske ambassader angrepet av voldelige muslimske mobber. Mange mennesker ble drept, også uskyldige muslimer. Jeg gikk ikke til angrep på min muslimske nabo av den grunn.

Men hva hvis noen pisser på Bibelen?

To ting: Selv om jeg er ateist, så forstår jeg at man ikke rammer Gud hvis man ødelegger en Bibel. Så svak er ikke kristendommens guddom. Bare muslimenes ondskapsfulle gudeskikkelse er så patetisk.

Dessuten: Har ikke Rosenberg hørt om «kunstverket» Piss Christ av Andres Serrano? Er Rosenberg kulturelt imbesil?

Selv mente Rosenberg at han viste sin kristne tro på denne bisarre måten.

«At the time I made Piss Christ, I wasn’t trying to get anything across,» Serrano told the Guardian. «In hindsight, I’d say Piss Christ is a reflection of my work, not only as an artist, but as a Christian.»

Riktignok ble mange kristne opprørte over denne formen for blasfemi, og selve kunstverket ble også angrepet med hammere av noen fanatikere. Men hvor mange ble drept? Hvor mange opptøyer skapte denne krenkelsen? Svaret er null.

For å parafrasere en Facebook-venn:

Göran Rosenberg legger veldig mye patos i et mislykket forsøk på å få koranbrenning til å fremstå som et uakseptabelt angrep på ytringsfriheten, og forsøker samtidig å fremstille parallelle situasjoner hvor vi angivelig ville reagert på samme måte.

Han tar så grundig feil at det nesten ikke er til å tro. Men redaksjonen i VG var tydeligvis imponert. Selv blir jeg bare oppgitt, nok en gang.

Det minner meg om noe en studiekamerat sa, en gang på 90-tallet. Den gangen var temaet kvinner, men sitatet passer bra selv om man bytter ut kvinner med muslimer.

Muslimer er ikke mer følsomme enn oss. De er bare mer overfølsomme.

Er noe hellig? 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.

Kjøp «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!