Vesten er blitt et skryteprosjekt der lederne slår om seg med honnørord. Ett av dem er demokrati. Men det nye er at honnørordene brukes til å rettferdiggjøre undertrykkelse. Demokratiet er skjørt og må beskyttes, sier de. Derfor er ikke sensur sensur, men beskyttelse. Det er omsorg. Den som ikke anerkjenner forsvaret, er potensielt en statsfiende og bør overvåkes.

Alle totalitære samfunn har presentert overvåking og kontroll som beskyttelsesmekanisme og forsvar.

Samfunnet krever et totalforsvar. Alt integreres innenfor samme struktur. Hvert eksperiment med kontroll føyes til puslespillet. Det er helt tydelig at drivkraften er et ønske om total kontroll. De jobber med saken. EU-landene er blitt enige om et digitalt ID-pass som snart rulles ut. Det gir åpenbare fordeler. Baksiden trenger man ikke dvele ved.

EU countries agreed to make the European Digital Identity wallet available to everyone. Once the new law comes into force, thanks to an app for mobile devices, you will have all your identity documents with you at all times.

Den som ikke gjør noe galt, har ingenting å frykte. Det er den utilitaristiske (nyttemoralske) holdningen alle kontrollsamfunn bruker. Teknologien gir for første gang mulighet til totalkontroll. En totalkontroll sammen med et ønske om total kontroll gir et totalitært samfunn.

Det gjør samfunnet lettere å styre for byråkrater og teknokrater. På mange måter er det et slikt samfunn vi er på vei inn i.

Et genuint demokrati med full ytringsfrihet er en trussel mot en slik samfunnsform.

Teknokratiet gjør demokrati til en formsak. Det er å ligne med en bedrift som produserer varer. Es läuft, som tyskerne sier. Det kjører.

Men ekte demokrati er ikke slik. Det er messy, mye søl, tidkrevende. Det forutsetter en hel del for at ikke samtalen forfaller til krangel og kjekkel eller polsk riksdag, der man aldri klarer å bli enige og vedta noe.

Men det vi ser vokse frem i Vesten i dag, er noe nytt: Det suverene individ er blitt en trussel.

Representert ved to individer som utfordrer systemet: Donald Trump og Elon Musk.

Deres veier har krysset gjennom Twitter. Trump hadde den største følgerskaren med over 80 millioner, og han brukte kontoen døgnet rundt.

Twitter er som skapt for en med skarp tunge. Men venstresiden hadde lagt beslag på Twitter. De gikk amok over at noen utfordret dem på deres enemerker.

Samtidig som Big Techs teknologiske muskler vokste, vokste deres ønske om makt og kontroll. Trump ble en brysom figur de måtte bli kvitt. 6. januar ga dem påskuddet. Det ble vedtatt en lex Trump. Han ble som første statsoverhodet utestengt på evig tid. Taliban, ayatollahene i Teheran og Hamas fikk bli.

Fem måneder tidligere hadde sjefen for FBIs juridiske kontor, James Baker, fått samme jobb i Twitter. Twitter ble integrert i Security State. Baker symboliserte fusjonen mellom Big Tech og e-tjenestene. USA var ved å utvikle seg til en korporativ stat der maktorganene gled over i hverandre: De samme menneskene gikk fra våpenindustrien til regjeringsstillinger og deretter til kommentatorjobber i TV. Og de beholdt sine sikkerhetsklareringer. Det var disse som ga dem jobbene i TV. De visste noe andre ikke visste.

Men viktigst av alt: De visste noe om et spill bak kulissene der makt ble brukt til å eliminere fiender. Den største av dem var Donald Trump.

Mediene var ikke kritiske til en prossess som gikk ut på å undergrave en sittende president. De deltok med liv og lyst.

Noe lignende har aldri vært sett i Amerika før.

Men dette er en prosess som også pågår i sosialdemokratiske Nord-Europa. Prosessen mot sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste i Danmark, Lars Findsen, er en utløper. Danske medier har reagert på noe som de ikke har forstått når det har skjedd i USA. Der har de spilt dumme-Petter. Men når det dukker opp i egen andedam, er det annerledes.

Den nye regjeringen vil nedsette en kommisjon til å granske Findsen-saken. Det lyder som om de vil begrave den. Liksom Venstre og Moderaterne oppga løftet om en uavhengig advokatvurdering av om Mette Frederiksen bør stilles for riksrett for minknedslaktingen. Inger Støjberg ble idømt fengsel for en bagatell. Frederiksen utryddet en hel næring, men slipper unna med det. Slik fungerer lov og rett i den nye sikkerhetstaten. Det er nye sheriffer i byen.

Enkeltmennesker har stor makt i denne staten. Men det er i kraft av å representere det nye systemet. Individualister går det dårlig med.

Trump har vært instruktiv. Han fikk systemet til å blotte seg. Historiene, som den om James Baker, speak volumes, som amerikanerne sier.

Men hvordan bekjempe et system som ønsker og har mulighet til total kontroll?

Ytrings- og pressefrihet er den siste store friheten som systemet frykter.

Derfor er Elon Musk blitt den nye fienden. Han utsettes nå for samme behandling som Trump: Alt som er negativt, trekkes frem. Det positive forties.

Musk kunne ikke stole på ingeniørene til det gamle Twitter. Den dagen han overtok, hadde han med sine egne.

Mediene sår systematisk tvil om hans likviditet. Nå heter det at han må selge unna møblene i hovedkvarteret og ikke kan betale for husleia. Investorer i Tesla synes han bruker for mye tid på Twitter. Alt fremstilles negativt.

Biden-regimet har stilt spørsmål ved om han utgjør en nasjonal sikkerhetsrisiko. De spiller på samme strenger som i Trumps tilfelle: karakterdrap og mistenkeliggjøring.

Apparatsjiker som Vijaya Gadde og Argowalt – begge indiske av opphav – har ingen skrupler med å stramme tommeskruene. De gjør det jobben krever. Aktivister som Joel Roth leverer overbevisningen om at det de gjør, er rett: – Det er virkelige nazister i Det hvite hus.

I Sovjetunionen var det apparatsjiker som drev maskineriet. Operatørene i Big Tech har samme rolle. For dem er ytringsfrihet et fremmedord.

Hva er good for business er deres leitmotiv, enten det gjelder klimapolitikk, pandemi eller inflasjon.

Individualister er aldri good for business. De er uforutsigbare. De kan få ideer, finne på ting. Akkurat slik Musk gjør. Mannen er åpenbart et geni. Han har fått til et unikt bilmerke, SpaceX og Starlink og Neurolink. Han er cutting edge. Man hva hjelper det når han får feil ideer.

Musk må ødelegges.

Både Trump og Musk spiller rollen som folketribuner, likt brødrene Gracchus under den romerske republikken.

Deres “asset” er stemningen i folket der ute. Med en elite som spekulerer i kriser på løpende bånd, er de en større risiko enn noen gang.

Derfor utsettes begge for vedvarende svertekampanjer.

En enkel observasjon: Hvis Trump var så svak som mediene forsøker få oss til å tro, var det vel bare å la ham sykne hen? I stedet kjører mediene en kampanje for å overbevise oss om hvor svak han er. Kan det være fordi svaret er det motsatte? Feilen mediene gjorde i 2016, var at de ikke klarte å snakke om noe annet enn Trump. De er der igjen. De er hekta. Samtidig som de identifiseres med en katastrofal politikk.

Mediene har ikke lært noen ting på seks år.

De begravde Hunter-storyen som sto på trykk tre uker før valget i 2020, og de ga den ingen oppmerksomhet de neste halvannet år, selv om det triklet inn avsløringer.

Much like the Washington Post, network news outlets largely dismissed or downplayed the story at the outset. Over an 18-month period, ABC, CBS, and NBC spent only 25 minutes discussing the story, and when they were, they often called it Russian “misinformation.”

Dette er ikke vanlig sensur eller fortielse. Det er snakk om at mediene inngår i en ny maktstruktur som bryter fundamentalt med republikkens prinsipper.

Det viste seg da Musk slapp første dose Twitter Files en fredag kveld.

The New York Times ignored the story for over 24 hours until a single article headlined, “Elon Musk, Matt Taibbi, and a Very Modern Media Maelstrom,” was published Sunday night. The article didn’t lead with the news, but instead put a spotlight on the atypical fashion the news was delivered.

MSNBC devoted only three minutes of coverage and CNN covered it for 10 minutes over the weekend. CNN’s online coverage was criticized by journalist Glenn Greenwald, who said it “reads like the rantings of any #Resistance maniac.”

En slik taushet er også en maktdemonstrasjon:

The major Sunday shows on ABC, NBC, CBS, and CNN devoted a total of seven seconds to the story, prompting Musk himself to sound off on the overwhelming silence.

Skjermdump: Fox News.

Washington Post gikk til motangrep. Avisen beskyldte Musk og journalisten som slapp filene, Matt Taibi, for incitement, oppildning.

Many criticized Taibbi for even reporting on the story, and the Washington Post framed the news as Musk igniting divisions and failing to bend “the will” of Democrats.

Dette skjedde vel å merke etter at de liberale mediene motstrebende måtte innrømme at laptopen var ekte. Både New York Times og Washington Post gjorde langt om lenge det. De satt derfor på et stort forklaringsproblem: Hva med de 51 etterretningssjefene som rykket offentlig ut og advarte om at laptopen bar alle tegn på å være russisk desinformasjon? Mediene trykket dem til sitt bryst. Ville det ikke være naturlig å oppklare hvordan dette var mulig?

Men noe slikt oppgjør kom hverken da eller nå.

Den maktstrukturen som anstiftet Russiagate, er det aldri blitt tatt noe oppgjør med. De samme folkene utgjør kjernen i Biden-regimet. Den er blitt permanent, og den har implementert det nye systemet ovenfra.

Motstandere skal forfølges, med Big Tech, via skatteetaten, politi og domstoler.

FBI kan raide Mar-a-Lago, men Hunter Biden får bli i fred.

Det snakkes endog om søksmål mot de som har spredt historiene fra laptopen om økonomisk korrupsjon. Både Fox og Rudy Giuliani nevnes.

Det er den logiske konklusjon på en korrupsjon som etablerer seg og overtar.

 

 

 

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.