Document har skrevet om Shamima Begum flere ganger, og i 2019 skrev Hanne Tolg at britisk høyesterett avviser innreise for Storbritannias mest profilerte IS-kvinne:

– Shamima Begum, som 15 år gammel dro fra Stor­britannia for å slutte seg til den islamske staten (IS), ble fratatt det britiske stats­borger­skapet av Stor­britannias innen­riks­departement i 2019.

– I et intervju med BBC i 2019 sa hun at terrorangrepet ved Manchester Arena i mai 2017, hvor 22 personer – for det meste jenter og unge kvinner – ble drept, var rettferdiggjort på grunn av flyangrep mot Syria.

Begum er nå tilbake i nyhetene, da hennes advokat Dan Squires sier at IS-kvinnen i henhold til tidligere uttalelser fra utenriksministeren i Bangladesh vil bli dømt til dødsstraff ved henging hvis hun skulle komme til landet, hvor hun også har statsborgerskap. Hun er født i Øst-London av innvandrere fra det sørøstasiatiske landet.

Til Special Immigration Appeals Commission (SIAC), som er en ankedomstol for utvisnings- og statsborgerskapssaker, sier nå Squires, som tilhører lauget av spesielt anerkjente advokater i Storbritannia kalt King’s Counsel (KC), at Sajid Javid, som var britisk innenriksminister i 2019, ikke hadde vurdert de alvorlige konsekvensene det ville få å ta det britiske statsborgerskapet fra Begum, gitt at hun aldri hadde vært i Bangladesh.

– Det er klart at han ikke tok hensyn til utsiktene til at vedtaket om fratagelse ville gjøre Shamima Begum de facto statsløs.

Innenriksministeren har ikke svart på hvorfor han ikke kontaktet myndighetene i Bangladesh for å ta rede på deres holdning til siktelsene mot Begum, forteller advokaten. Hvis slike undersøkelser ble utført, ville myndighetene i Bangladesh ha bekreftet at Begum ville bli hengt hvis hun kom inn i landet, hevder han.

Den britiske regjeringens avgjørelse kan imidlertid ikke avhenge av andre regjeringers synspunkter, innvender innenriksdepartementets advokater.

Et offer for menneskehandel

BBC skriver at advokatene til den nå 23 år gamle Begum hevder at hun var et offer for menneskehandel. Ikke ulikt lagmannsretten som mente at Norges svar på Begum, Sumaira Ghafoor, var offer for menneskehandel og ble utnyttet til tvangsarbeid etter at ektemannen Bastian Vasquez døde.

Begum rømte hjemmefra i en alder av 15 år, sammen med to andre skolejenter fra Øst-London, 16 år gamle Kadiza Sultana og og 15 år gamle Amira Abase. Vel fremme giftet hun seg med en nederlandsk IS-rekrutt og levde under IS-styre i mer enn tre år.

Hun ble funnet av The Times i en syrisk flyktningleir i 2019. Kadiza Sultana antas å ha blitt drept i et russisk luftangrep i Syria, ifølge familiens advokat, og hvor Abase befinner seg er ukjent.

Det var en del av Den islamskee statens agenda å gifte bort Begum så snart hun ankom Syria, og MI5 – Storbritannias sikkerhetstjeneste – visste dette, sa advokat Samantha Knights (KC) i retten.

Begum forlot IS-territoriet i 2019. To uker senere ble hun fratatt sitt britiske statsborgerskap av innenriksminister Javid.

Avgjørelsen skadet angivelig det muslimske samfunnet

Knights kalte avgjørelsen «enormt drakonisk, faktisk et eksil for livet», mens hennes kollega Dan Squires beskrev den som en «permanent forvisning» fra Storbritannia.

Regjeringen burde ha vurdert om hun var offer for menneskehandel i IS-territoriet før de bestemte seg for å ta fra henne statsborgerskapet, mener de.

– De hevdet også at innenriksdepartementet ikke hadde vurdert virkningen av å frata Begum statsborgerskapet på det bredere muslimske samfunnet og andre minoriteter i Storbritannia. Squires sa at for noen mennesker er britisk statsborgerskap på en eller annen måte betinget av deres gode oppførsel.

Det juridiske teamet antydet også at Javid hadde allerede bestemt seg i saken før han så all den offisielle dokumentasjonen. Men i dokumenter fra innenriksdepartementet heter det:

– MI5 vurderte at den beste måten for å redusere trusselen fra Begum mot den nasjonale sikkerheten var å frata henne statsborgerskapet.

Det meldes ikke hvor Begum befinner seg på dette tidspunkt, men hun er antageligvis fortsatt i den beryktede interneringsleiren Al Hol i Syria, hvor hun befant seg i fjor.

Samme leir som IS-kvinnen Sumaira Ghafoor befant seg i før den norske regjeringen brukte millioner av skattebetalernes penger for å få henne hjem med sitt angivelig syke barn.

Da Begums sak var oppe i 2019, pekte noen på at lidelsene ofrene for IS ble påført, var kjent for henne da hun sluttet seg til organisasjonen.

 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

 

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.