Komiker Sigrid Bonde Tusvik er en av dem som enten ikke kan eller ikke vil forstå hva som er årsaken til at kvinner ikke lenger føler seg trygge i Oslos gater.

Tusvik skriver i en kronikk i Dagsavisen om de mange overfallsvoldtektene som skjer i Oslo og hvorfor politiet ikke vil at media skal skrive om dette.

«Siden 2011 har Oslo-politiet snakket mindre og mindre om overfallsvoldtekter, da de mener medieomtale kan skape en ‘voldsom frykt’ i befolkningen», skriver komikeren.

– Voldtekt er det nedrigste og mest forferdelige et menneske må bære inni seg. Jeg fatter derfor ikke at politiet ikke prioriterer å bekjempe frykt blant befolkningen med innovertiss.

Nei, det fatter ikke Bonde Tusvik. Men det stopper ikke der.

«Men her er det som alltid ikke jentene som skal ta ansvar. Øvelsen er å spørre seg selv og alle i samfunnet: Hva får gutta til å stille seg opp og kaste seg over jenter som er gående eller på hjemvei på sykkel? Det vil jeg gjerne lese en sak om. Er det kontaktvansker? Er han isolert? Hvorfor når ikke media ut til disse på en positiv måte? Er det fordi vi legger ned ungdomsklubbene våre? Har kommunen for dårlig råd?»

Enten forsøker komikeren å være morsom her, noe som i så fall vil være totalt smakløst og en direkte fornærmelse mot alle de kvinnene som faktisk er fryktelig redde for å gå alene en mørk natt i hovedstaden, eller så har hun skylapper som må være lengre enn nesetippen til Jonas Gahr Støre når han sa at det var vanlige folks tur nå.

«Byen må være trygg, ikke alle skaffet seg bikkje under korona og kan satse på den som beskyttelse. Jeg håper at ungdomsskolene og videregående har temaet på planene sine. Det er kanskje den eneste måten å nå ut til alle på: Dette må snakkes om!», skriver komikeren videre.

Men kjære deg, Bonde Tusvik!

Hva er det å snakke om?

Hvis du hadde hatt vett til å lese alternative medier, med Document i spissen, så ville du ha fått forklaringen på hvem som gjør dette og hvorfor det skjer.

Men antagelig er sannheten for vond å svelge, og enda verre å forstå, siden det er de samme menneskene som Bonde Tusvik og mange andre har omfavnet med åpne armer og invitert hit til landet.

Dette er de sårbare, de som har flyktet, de som er forfulgt, de som vi må vise solidaritet med.

Det er bare vondt, faktisk veldig vondt, at det har gått så langt at Bonde Tusvik og hennes likesinnede ikke lenger verken kan eller vil forstå det som er innlysende.

Det er utlendinger, i all hovedsak flyktninger og asylsøkere fra muslimske land, som begår de aller fleste, om ikke alle, disse overfallsvoldtektene.

Document skrev senest om saken i Vesterålen, hvor en småbarnsmor ble voldtatt av flere afghanere.

«Politistasjonssjefen var forbilledlig klar da Document spurte ham om de siktedes statsborgerskap onsdag:

– Det ønsker jeg ikke å kommentere.

– Hvorfor ikke?

– Det skjønner du.

– Nei, jeg gjør i grunnen ikke det …

– Jo.

– Eh, ja vel …?

– Det har ingen betydning for saken.»

Tausheten ligger som et vått ullteppe over voldtekten i Vesterålen

Det som er den store skrekken for både politiet og media, er at folk flest skal få vite hvem det er som står bak alle disse voldtektene.

Det vil jo kunne få langt flere nordmenn til å åpne øynene og kanskje sågar bli negative til asylinnvandring.

Hva skal man egentlig si? Det hele er bare trist.

Det er på tide at den norske befolkningen nå får øynene opp for hva som skjer, og ikke lenger oppfører seg som en molbo med rød topplue.

Det er nemlig ikke solidarisk å ville ta inn mennesker til landet som vil utgjøre en trussel for innbyggerne.

Nå bør det kreves at politiet og media offentliggjør statistikk som viser opprinnelig bakgrunn til forbryteren, ikke bruke «norsk statsborger» som et skjul for vedkommendes egentlige opphav.

Slik det har blitt nå, er jo nordmenn selv blitt de sårbare, de som nå har krav på beskyttelse, de som bør vises omsorg og forståelse.

Og det i eget land.

Sigrid Bonde Tusvik bør snarest mulig skaffe seg et abonnement på Document.

 

 

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.