Kommentar

Document er felt for brudd på god presseskikk av Pressens Faglige Utvalg. Vi ble felt én gang, og fikk kritikk uten å bli felt i en annen sak. Fra vår side avføder fellelsen og kritikken noen forsøksvise refleksjoner som går i tre retninger, og er av varierende kompleksitet:

Det enkleste er å ta for seg forbedringspotensialet: Document vil beflitte seg på å være nøyere med oppfølging: Hvis en sak er anket må vi også omtale resultatet i neste rettsrunde. En kompliserende faktor var at lagmannsretten anonymiserte der tingretten oppgav fullt navn. PFU forklarer ikke hvordan Document skulle kunne opplyst at det var samme sak, uten å bryte anonymiseringspåbudet.

En annen adressat er leserne: Karakteristikker som «apekatter» har ingen meningsverdi. Derimot kan de bli en belastning for Document. Hvis vi skal bli banebrytende på krim, slik vi har tatt mål av oss til, må vi holde kustus i kommentarfeltet. Også ved selvjustis. Vi vet at seksuelle overgrep og vold utløser vrede, jfr alle stengte kommentarfelt i andre medier. Man kan gjerne gi uttrykk for ønske om strengere straffer, men utover det tilfører ikke ønsker om hva som burde skje med gjerningsmennene noe. Det er allmennmenneskelige reaksjoner, men har en tendens til å dra nivået ned.

Derimot går det an å tenke høyt rundt hvor vi ender som samfunn hvis disse overgrepene fortsetter. PFU understreker at det må være et vidt rom for meninger.

Derfor er det noe overraskende at utvalget har lagt så stor vekt på leserkommentarene. Her er det definitivt innlegg som er overtramp, men det er også ytringer som er «innafor». Men kanskje er det den politiske tendensen som faller PFU tungt for brystet?

Det blir enda mer tydelig i saken om voldtekten i Tønsberg.

Her bommer PFU fundamentalt:

I dette tilfellet mener likevel utvalget at Documents omtale av gjerningsmennenes etniske tilhørighet var kritikkverdig. PFU viser til VVP punkt 4.3, om å vise «respekt for menneskers (…) etnisitet, nasjonalitet og livssyn». Slik PFU ser det, gjorde avisen et poeng av deres etnisitet på en måte som var stigmatiserende for mennesker med bakgrunn fra muslimske land. Blant annet skrev avisen at det er umulig ikke å legge merke til at de tre mennene har varianter av samme muslimske navn, og PFU leser dette som en udokumentert insinuasjon om at deres etniske tilhørighet kan forklare voldtektene.

Her viser PFU at utvalget enten ikke har forstått eller ikke vil ta inn over seg realitetene i dagens Vest-Europa. Vær Varsom-plakaten handler om å ta hensyn. Men hva med hensynet til offentligheten, til borgerne? Hva med respekt overfor dem?

Det er en oppfattelse ute blant folk, og den er stigende, om at tryggheten er borte og at folk må ta forholdsregler.

Det er dessverre blitt slik at anti-diskrimineringsbestemmelser brukes til å legge lokk på informasjon om hvem det er som har endret livsvilkårene for folk flest. Eliten bor i områder hvor problemene er mindre følbare. Men de slår inn selv der. Alle er klar over det, og tar sine forholdsregler. Vi skal bare ikke snakke høyt om det.

Hva med det moralske ansvaret ved å oppdra unge mennesker til å tro at «en fremmed er en venn du ennå ikke har møtt»?

At etikk er blitt et våpen for å stoppe munnen på folk er et demokratisk problem. Har PFU i det hele tatt forstått problemets omfang?

I Tønsbergsaken inntar PFU en posisjon som implisitt benekter islams rolle i Norge. PFU kan ikke være uvitende om at muslimer har en kulturell bagasje som gjør det vanskelig å akseptere moderne likestilling.

Det er ikke tilfeldig at fornavnene på de tre fra Tønsberg er varianter av Mohammed. Det er ingen insinuasjon fra vår side om at det finnes en forbindelse mellom deres kulturelle bakgrunn og overgrepene. Det er så mange av disse tilfellene at vi kan bruke vanlig induktiv metode: Hvis noe gjentar seg tilstrekkelig mange ganger vil den menneskelig hjerne oppfatte at det er et mønster.

Hva vil PFU og diverse nemnder gjøre med folks hoder?

Det er en korrelasjon mellom muslimske menn i Europa og seksuelle overgrep. Hvis PFU velger å kalle dette for «etnisk diskriminering» eller «stigmatisering» så er det PFU som har et problem.

PFU skal ha det til at det er Document som stigmatiserer. Nei, det gjør vi ikke. Vi beskriver en virkelighet som blir stadig mer brutal og rammer stadig flere.

En måte å forebygge på er å beskrive forholdene og vise hvem som er ansvarlige. Det er medienes oppgave.

PFU må passe seg for å havne i en situasjon hvor paragrafene brukes til å beskytte overgriperne, slik det skjedde i Storbritannia i forbindelse med groomingsakene.

Når folk begynner å se mønstre og autoritetene beskylder dem for diskriminering/stigmatisering, tar de parti mot befolkningen som rammes. Da mener vi mediene svikter sin rolle.

En annen side: Mediene i Norge hyller stort sett Marrakesh og åpne grenser. Men da må de også finne seg i at hendelser som skjer andre steder enn i Norge blir trukket inn for å belyse utviklingen i vårt eget samfunn.

Det gjøres ytterst lite av dette i norske medier. Document gjør det, og vi ser foruroligende trender. Vi vil våge den påstand at hvis mediene hadde viet større oppmerksomhet til alle overfallsvoldtekter og den seksuelle grooming av fattigjenter, ville mediene bli tvunget til å endre linje pga nyhetenes egenvekt.

Man får en følelse av at de fortsatt foretrekker en antiseptisk virkelighet. Når det gjelder drap begått av nordmenn, som Jemtland, er det ikke grenser for detaljer og identifisering. Men når det gjelder mennesker fra fremmede kulturer går mediene fortsatt på gummisåler.

Dette er en misforstått toleranse, og er egentlig nedlatende. Man tror at andre mennesker ikke tåler likebehandling.

Mediene forstår heller ikke et annet viktig poeng: At de ved en mer ærlig dekning ville snakke til de blant innvandrerne som ønsker å leve i et trygt samfunn.

Hensyns-politikken er totalt misforstått.

Nettopp fordi vi er et flerkulturelt samfunn må det være likebehandling og åpenhet.

Vi registrerer at utvalget ikke er totalt fordømmende. De viser selv til at det er rom for skjønn og et spørsmål om fortolkning. Document vil gjerne bidra til å endre vurderingen og gjøre den mer oppdatert.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

For andre bidragsmåter, se vår Støtt Oss-side.

Støtt oss!
Vi skal gjøre vår del, men vi er helt avhengig av din jevnlige støtte for å kunne gi deg dette hver dag.