Rettssaken mot Theodor Engström startet tirsdag. Engström har innrømmet at han myrdet psykiatrikoordinator Ing-Marie Wieselgren og planla å drepe Centerns partileder Annie Lööf. Han er nå tiltalt for mistanke om terrorforbrytelser gjennom drap og forberedelse til drap.

Det var like før klokken 14 den 6. juli at Engström knivstakk Ing-Marie Wieselgren da hun passerte Donners plass, sentralt i Visby. Engström hadde da forfulgt Wieselgren etter at hun forlot et seminar hun hadde deltatt på under Almedalsveckan. Hun døde senere av skadene.

Den foreløpige etterforskningen har vist at Theodor Engström planla å utføre en eller annen form for voldshandling på egen hånd under Almedalsveckan. Han hadde blant annet kjøpt flere kniver og en bue som han tok med seg til Gotland, og han hadde kartlagt en rekke personer og utpekt potensielle mål. At det var Ing-Marie Wieselgren som ble myrdet, mener Engström var en tilfeldighet. Wieselgren var psykiatrikoordinator, og Engström var sterkt kritisk til svensk psykiatri, men det var først da han så henne i Visby, at han bestemte seg for å angripe henne spesielt.

Centerleder Annie Lööf var et annet av Engströms tiltenkte ofre. Lööf er også saksøker i rettssaken, og hun ble avhørt onsdag. Et annet potensielt mål som har blitt trukket frem i media, er SVT-direktør Hanna Stjerne, og under den pågående rettssaken har Engström bekreftet at det var disse tre han hadde siktet seg inn på 6. juli. Både Lööf og Stjerne har fått mye oppmerksomhet i media for sine erfaringer med å bli kartlagt av Engström.

Laget omfattende personregister

Alle som tar del i medienes rapportering kan derfor lett få inntrykk av at Engström har ønsket å angripe folk som tilhører den politiske venstresiden. Alle som deltar i etterforskningen oppdager relativt raskt at dét ikke er tilfelle. Etterforskningsprotokollen viser at Engström over flere år hadde laget et omfattende register over hovedsakelig politiske og journalistiske profiler, som han samlet informasjon om og deretter kategoriserte i mapper med titler som «mål», «forrædere» og «most wanted».

Men profilene ble ikke valgt ut på politisk grunnlag. I listen over navn som politiet vurderer som «potensielle målvalg», er det også personer med kjente ikke-sosialistiske synspunkter som journalisten Paulina Neuding, den liberale EU-parlamentarikeren Cecilia Malmström og også undertegnede.

Theodor Engström har også kartlagt oss, fulgt oss på sosiale medier og studert horoskopene våre. Navnene våre står der, under overskriften «Andra namn som förekommer i beslagen» – men media sier ikke et ord om det. Kanskje det ville ødelegge fortellingen de nå prøver å skape?

Av etterforskningen og vitneforklaringene som er gitt av Theodor Engströms familiemedlemmer og leger, tegner det seg et delvis annet bilde enn det media har formidlet. Engström ser ut til å ha hatt store psykiske problemer siden han var barn. Han har fått diagnoser innenfor autismespekteret og blitt medisinert, men han har ikke følt at han har fått den hjelpen han har trengt og har i stedet begynt å selvmedisinere seg med rusmidler.

– Innan dådet i Visby har jag tillbringat mitt liv i en spökbur, i tio år i föräldrahemmet, med nästan ingen kontakt med någon utanför föräldrahemmet, sier Theodor Engström i Visby tingrett, der han også beskriver drapet som «en selvmordsbombning».

Mistilliten til samfunnet ser ut til å ha vært inngrodd, men uten politiske fortegn. Politikere, journalister, opinionsledere, religiøse representanter – Engström har studert og kategorisert alle han har oppfattet som interessante mennesker. Det Theodor Engström har fokusert på, har vært den påvirkningen på samfunnet og samfunnsdebatten som enkelte individer har hatt, ikke deres politiske meninger. Det bildet styrkes av Säkerhetspolisens egen vurdering når de skriver:

«Det är möjligt, men inte bekräftat, att personer som upptas i denna sammanställning ska ses som potentiella målval. Det kanske snarare rör sig om fascination, betagenhet eller fantasier kring dessa personer.

Handläggarens kommentar: Sammantaget kan sägas att Engström sökt efter och samlat information om en stor mängd olika personer och att han i perioder tycks fastna för vissa personer, för att sedan under en period fastna för andra personer. Det är också tydligt att han har ett intresse för politik, rättsväsende m.m. och att han vill följa samhällsdebatten. Det kan förklara en del av hans webbeteende. Vidare förekommer många fler än dessa personer i beslagen, både boende i Sverige och utomlands. Vissa har egna mappar i mappstrukturerna. Nedan ska endast ses som några exempel, boende i Sverige eftersom dessa är mer troliga målval.»

Hater Sverige

Theodor Engström er siktet for terrorforbrytelser, noe aktor begrunner med at Engström ønsket å skade nasjonen Sverige gjennom sine handlinger. Er det noe Theodor Engström derfor ikke kan kalles, så er det nasjonalist. Han hater både Sverige og det svenske folket.

Engströms forakt for Sverige og svenskene kom tidlig frem i etterforskningen. En av polititjenestemennene som først var på stedet, opplyser i sin rapport at Engström ikke ønsket å snakke svensk, men engelsk med politifolkene under pågripelsen, og at han begrunnet det med kommentaren «I hate the Swedish people». Slik snakker ikke en nasjonalist.

En større rettspsykiatrisk undersøkelse har konkludert med at Theodor Engström har en alvorlig psykisk lidelse. Aktor Henrik Olin vil fortsatt reise spørsmålet om hvorvidt Engström fortsatt skal dømmes til fengsel.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson!



Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.