Lyst på en melormburger, et steinbakt cricketbrød eller gresshoppechips til fredagskos? Selv om ideen om å spise insekter, ikke føles så attraktiv for deg i dag, blir insekter vanligvis beskrevet som «fremtidens mat» og presentert som en nesten åpenbar del av det «grønne skiftet».

Kampanjene for å få oss til å erstatte kjøtt fra storfe og gris, har nå startet for alvor. Mens bønder i Nederland har kjempet heroisk mot myndighetenes tvangsekspropriasjoner av jordbruksland og lovene og energiprisene som tvinger kjøttbønder til å slakte husdyrene sine, har hundrevis av landets skoler nå introdusert insekter på menyen i skolens kafeteriaer.

I et filmet innslag som nå deles blant annet på Twitter, vises det hvordan lærerne entusiastisk oppfordrer elevene til å spise melorm – med blandet resultat. Men insekter skal være normale ingredienser i skolematen, og både skoleledere og elever har lært at det er viktig at barn lærer å spise insekter.

I Storbritannia fikk deltakerne i programmet Great British Bake Off en merkelig oppgave før Halloween: bakervarene ville inneholde insekter. Da deltakeren Janusz valgte å innbake hele, knasende sirisser i trøfler laget av malt cricketpulver, utspant denne dialogen seg mellom programledere og deltaker:

Programleder 1: «De er jo veldig enkle å male til pulver, er de ikke?»

Janusz: «De smaker litt som pepper.»

Programleder 2: «Vet du hva, insekter kommer til å bli fremtiden fordi de er enkle å dyrke, billige, økologiske.»

Janusz: «Og de er ganske gode også, de smaker omtrent som bacon.»

I Sverige har Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) en egen avdeling som går under navnet SLU Future Foods, med fokus på å lansere insekter på svenskenes tallerkener, og i et nylig produsert informasjonsmateriale presenteres insekter som mat som «en enkel måte å tilføre menneskeheten protein med små konsekvenser for miljøet».

Samtidig innrømmer SLU Future Foods at det mangler tilstrekkelige studier for å kunne fastslå om insekter er en trygg proteinkilde. I en policy brief heter det blant annet at det er kjemiske og toksikologiske risikomomenter ved å spise insekter fordi de akkumulerer tungmetaller som kadmium og kvikksølv og at insekter har et høyt innhold av bakterier. Ved håndteringen av insekter i forbindelse med matlaging risikerer man derfor, ifølge SLU Future Foods, å spre sykdomsfremkallende mikroorganismer.

En annen aktuell bekymring i det elektrisitetsknappe Europa er at insektproduksjon er energikrevende, ettersom insektene som produseres som næringsmidler krever lokaler som har høy luftfuktighet og holder høy temperatur. Miljøet i disse lokalene innebærer også ifølge SLU Future Foods en risiko for at insektene blir utsatt for soppangrep som igjen danner ulike giftstoffer (mykotoksiner) som kan være skadelige for konsumenten, med andre ord: for mennesker.

Selv om politikere, klimaorganisasjoner og insektprodusenter ønsker å få europeere til å endre matvanene sine, er det stor skepsis til denne «endringen», og memer og satiriske tegneserier som håner World Economic Forum (WEF) og Klaus Schwab spres nå i sosiale medier.

Selv i Rett på sak har vi i Document gitt vårt syn på saken. Folk i Europa virker rett og slett ikke interessert i å overlate makten over tallerkenen til politikere og globalister. I svenske Lycksele måtte for eksempel kommunens nye ernæringsdirektør nylig gi opp planene om å servere elevene mat som var mer lokalprodusert og vegetarisk. Elevene nektet rett og slett å spise – og hvis de unge ikke spiser vegetarmat, kan det være vanskelig å få dem til å spise larver.

Men sult er det beste krydderet, og hvis Europas politikere lykkes med sine mål om å avlive buskap og gjøre det økonomisk umulig for matprodusenter, kan insekter snart være alt som tilbys. Hvis du ikke vil spise en McMaggot i morgen, er det på tide å si ifra i dag.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson!


Kjøp «Et varslet energisjokk» her!


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.