Senterpartiet satt på gangen under arbeidet med utkastet til en «grønn industriavtale» med EU. Avtaleutkastet skulle utformes av to Ap-styrte departement, og etter det Dagens Næringsliv erfarer, «vant» Olje- og energiminister, Terje Aasland striden med Klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Koalisjonspartnerne i Sp skal fortsatt være skeptiske til en nærmere EU-tilknytning.

Etter det Dagens Næringsliv erfarer klarte Olje- og energiminister, Terje Aasland å få en passus om at EU støtter fortsatte norske investeringer og leting etter olje og gass inn i avtaleutkastet.

Klima- og energiminister Espen Barth Eide og hans departement ønsket å vektlegge klimaomstilling, og ville helst ha konkrete prosentmål for CO2-kutt med i avtalen, som skal undertegnes på klimatoppmøtet i Sharm El-Sheik i november.

I utkastet fra EU sto det at partene skulle støtte opp om klimamålet om minst 55 prosent kutt i klimautslippene innen 2030, målt mot 1990. I det norske forslaget er referansen til «minst 55 prosent» fjernet. «55-prosenten» har vært en aldri så liten nøtt for regjeringen:

I Hurdalsplattformen lovet Ap og Sp at de norske klimagassutslippene skulle kuttes med 55 prosent innen 2030. Men regjeringen har ingen planer om å melde dette målet inn til FN som en del av Parisavtalen. Det betyr at Norge ikke juridisk forplikter seg til å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030. Regjeringen selv har omdøpt målet til et «omstillingsmål».

Etter det DN forstår, var det etter et sterkt påtrykk fra Olje- og energidepartementet at passusen «EU støtter at Norge fortsetter å lete og investere for å sikre olje og gass til det europeiske markedet» kom med i utkastet.

Prosentmål ute

Departementene skal ha klart å komme frem til et kompromiss som tilfredsstiller ‘begge parter’. Barth Eide og hans embetsverk måtte fravike sitt ønske om prosentmål, men fikk med ordet ‘energiomstilling’:

«Det overordnede målet med den grønne avtalen, er å akselerere overgangen til en dekarbonisert økonomi. Like fullt vil petroleumsressursene være nødvendig som en del av energiomstillingen», står det i avtaleutkastet fra Norge.

Til gjengjeld fikk den hardt prøvede ministeren med ansvaret for strømprisene i Norge, Terje Lien Aasland, aksept for å få med at EU vil  støtte til norsk virksomhet på sokkelen, også utover 2030.

Men i utkastet står det også at partene skal anerkjenne at Norge har store gjenværende petroleumsressurser, og at Norge kan, gjennom økt leting, nye funn og utvikling av felt, levere olje- og gass til EU på lengre sikt – også etter 2030.

Skepsis i Senterpartiet

Avtaleutkastet har ennå ikke vært oppe i hele regjeringskollegiet, og Dagens Næringsliv tar neppe for hardt i når de skriver at det er sterk skepsis i Senterpartiet.

Etter det DN kjenner til er det stor skepsis i Senterpartiet om å knytte seg enda tettere til EU. Tilfeldigvis har det i hovedsak vært Ap-styrte departementer som har jobbet med teksten til EU-avtalen.

Avtalen innebærer at Norge og EU skal samarbeide tettere, og ha flere konsultasjoner om politiske strategier og initiativer. Men avtalen skal ikke være juridisk bindende, som Norges avtale med EU om klimakutt, og innebærer ingen overføring av suverenitet. Det har vært et viktig poeng for Sp.

Kulturforskjeller

De to Ap-ministrene kommer fra to forskjellige kulturer. Lien Aaslands far var sveiser, og han er selv utdannet energimontør. I 12 år (1982-1994) var han ansatt ved Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap, før han tok skrittene inn som heltidstillitsvalgt og -politiker.

Espen Barth Eide ble født inn i en kjent akademikerfamilie på beste vestkant av Oslo, og er utdannet statsviter, etter studier i Oslo og Barcelona. Europeeren Barth Eide har alltid likt å ha verden som sin arena, og fra 2014 til 2016 var han en av flere administrerende direktører i Verdens Økonomiske Forum i Genève, der han også var medlem av styret (Managing Board).

Barth Eide er mannen bak denne kommende avtalen med EU, skriver DN:

Den grønne alliansen mellom Norge og EU startet med en idé fra Espen Barth Eide i valgkampen i fjor: Tanken var at Norge og EU skulle inngå klimaavtale for å koble Norge på EUs grønne Giv (European Green Deal) for unngå en mulig brexit-toll på norske bilbatterier.

Norges utkast til grønn industriavtale med EU: Fjernet prosentmål og la til olje og gass (Dagens Næringsliv – Betalingsmur)

Les også:

Blant vinnerne i det «grønne industri­løftet» er… næringsministeren!

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.