Feriemodus har senket seg over Norge, og både redaksjoner og folket går på lavgir siden «ingenting skjer», og det er slapp-av tid. Det de færreste er klar over er at nettopp fellesferien er høysesong for politikere som ønsker å gjennomføre gjennomgripende endringer av samfunnet, uten at noen oppdager det eller protesterer.  Visste du for eksempel at fristen for høringsrunden for et nytt EU-regime rundt vindkraftkonsesjoner utløper nettopp nå? Nei, og det er da også hele poenget.

Det faller seg naturlig at Stortinget skuffer ut saker før den lange, betalte ferien setter inn. Alle departementer, offentlige kontor og firma jobber som gale for å skuffe unna saker før dørene lukkes i fellesferien. Dette skaper ikke bare en informasjonsflom som er uoversiktlig; det skaper også en saksflom som ingen gidder eller har tid til å bry seg om – pressen ikke minst.  Og slik kan det politiske apparatet få gjennom saker de vet er kontroversielle, og ellers ville skape enorme protester.

Olje og energiminster Terje Lien Aasland med viktig høringrunde i agurkiden:

Den 18. mai lanserte EU en panikkplan som en svar på bortfallet av russisk gass til EUs energisystem – som klimahysteriske politikere har ødelagt systematisk, i troen på at sol og vindkraft kan erstatte ekte kraftverk fordi vindkraftindustriens lobbyister sa det var sant og lurt.  EU-planen har det betryggende navnet «REPowerEU: Affordable, Secure and sustainable energy for Europe». Du kan se reklamefilmen og lese galskapen her, som naturligvis klandrer Putins overfall på Ukraina for energiproblemene. Det er en studie i ansvarsfraskrivende fake news.

Denne ekspressplanen følger et «hurtigspor» (altså enda hurtigere enn den panikkstyrte energiomstillingen) for å satse enda større på fornybart, og da menes det som alltid  hovedsakelig vindkraft. Løsningen på problemene vindkraften skaper, er nemlig alltid mer vindkraft. Det sier vindkraftbransjen, og da er de sikkert sant.

Minister Aasland har tidligere uttalt at han er skeptisk til EU’s ekspress-plan for å satse på «fornybart», og det er ikke det minste rart: Når det endelig gikk opp for folk hva klimapolitikk og «energiomstilling» faktisk innebærer av sinnssvak naturrasering, truet den folkelige motstanden elitens makt og stortingstaburetter –  og DET er verre enn alt. Selv klimadommedag.

Men Hr. Minister fra Ap er i en skvis: EU-planen er EØS-relevant, dermed omfatter den også Norge. Og Ap-eliten har ingen planer om å tirre eller gå imot sin herrer og mestere i EU-imperiet eller Davos. Derfor var Olje og energiminster Terje Lien Aasland en flink bisk og sendte ut saken på høring i sommerferien, og du kan lese og protestere her:

«Høring vedrørende forslag til endringer i fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og byningsdirektivet» startet symptomatisk nok 9. juni, og slutter 8. august – og for å sikre minimal oppmerksomhet er ikke vindkraft nevnt i overskriften. Det kunne irritere Aaslands herrer og mestere i vindkraftindustrien, som ble erklært «Samfunnskritisk virksomhet» under koronaen. Det sier vel det meste om hvem som bestemmer i Norge?

Nå spiller det forsåvidt ingen rolle hvorvidt noen protesterer i høringsrunden eller ikke, for saken er avgjort: Vindbaroene er lovet 10.000 vindmøller av politikerne i Norge. De har de betalt godt for, det har de blitt lovet, og det skal de få. Støre logrer også lydig for denne mafialignende, skjulte maktstrukturen jeg skrev om allerede i 2019. Forutsetningen er at de flytter mesteparten ut på havet  – som om det gjør vindkraft noe billigere, bedre, mer effektivt eller funksjonelt. Høringsrunden er en del av en plan for å sementere Støres opphevelse av Erna Solbergs paniske konsesjons-stopp fra 2019. Nå er det full gass for vindkraft i Norge, og du skal betale det også.

AP-minstre med full gass for å ødelegge Norge med EU, WEF og MdG-politikk 

Rett før sommeren satte inn for alvor, nærmere bestemt 30. juni gikk Regjeringen ut med en pressemelding med tittelen «Anbefalinger for mer klimavennlige investeringer». Der var det næringsminister Jan Christian Vestre som smilende konstaterte:

– Vi skal få til tre ting samtidig: kutte klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen, ta vare på naturen og skape nye jobber og ny optimisme. Dette blir den største omstillingen noen sinne, men den gode nyheten er at ingen land har bedre forutsetninger enn Norge. Vi må imidlertid få opp tempoet noe helt kolossalt, og derfor gleder jeg meg stort til å lese ekspertutvalgets rapport fra perm til perm i sommer, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Denne oppfølger-pressemeldingen er en del av den store lanseringen av regjeringens «veikart for grønt industriløft» som 23. juni slår fast at «Slik skal Norge bli en grønn industrikjempe». Denne sommerlektyren representerer et jordskjelv for norsk næringsliv, industri, økonomi og arbeisplasser, og gjør i praksis Støres regjering til en revolusjonær, maoistisk bevegelse, som planlegger «Det Store Spranget» gjennom statlige subsidier. Politikerne skal lage ny industri! Koste hva det koste vil.  Bare Document.no har uttrykt bekymring for svakhetene og manglene. Resten av MSM hyller «omstillingen» ukritisk.

Når han leser gjennom rapporten kommer ikke Vestre til å legge merke til de massive manglene, de logiske bristene, og den totale mangelen på økonomisk ansvarlighet. Og det gjør heller ikke den fanatiske klima- og miljøminister Espen Barth Eide, som er tett sammenvevd med EU og World Economic Forum. Omkvedet hans er like tomsete som å høre å en papegøye snakke om økseskaft:

– Klimaendringene vil kreve en stor og grunnleggende omstilling av norsk økonomi. Det holder ikke lengre med marginale justeringer. Tiden er inne for en dyp dekarbonisering av hele økonomien. Vi skal kutte norske utslipp og bygge opp nye grønne næringer i rask fart. Dette utvalget har sett nærmere på hvordan vi skal få utløst investeringene vi er avhengig av, og rapporten blir et viktig grunnlag for arbeidet vårt framover

Hva vil vi ha? Klimarevolusjon! Når vil vi ha det? Nå! Hvem skal betale? Eeeh…

Tror du det stopper der? Da har du ingen anelse om omfanget av dette massehysteriet som skal skape en «industrirevolusjon» i Norge med staten som «subsidie-investor»: Enorme batterifabrikker,  hydrogenfabrikker og annen «klimaindustri» planlegges i Berlevåg, Melkøya, Tromsø, Glomfjord, Narvik, Salten, Fauske, Glomfjord, Mo i Rana, Mosjøen, Fredrikstad, Arendal, Mongstad, Brevik, Øygarden…og sikkert mange flere. Det er faktisk nær umulig å finne en oversikt over alle «satsinger» på grønn industri som er på beddingen, men en ting er sikkert: Aksjekursene er sikret gjennom at staten er på investeringssiden, uten profitthensyn eller ansvar når jobbene forsvinner i det blå, og pengene forsvinner til et skatteparadis.

Så her er milliardspørsmålet: Hva vil denne grønne industrirevolusjonen, som vil tappe Norge for energi og penger, koste?  Ingen vet, og politikerne bryr seg ikke: De har vedtatt at det blir en suksess, og kappes om å stå smilende og positive frem i media. Steigan.no hevder via avisa Nordlys at investeringskostnadene ligger på 1036 milliarder kroner bare i Nord-Norge frem til 2029. Og anslagsvis 80% av satsingen vil skje sørpå, så tør vi anslå en total rundt 5000 milliarder de neste åtte årene?

Det vil være norgesrekord i offentlig pengebruk, fra en stat som allerede står for nær 70 prosent av verdiskapningen, og hvor man aldri har råd til 12 mrd årlig i offentlig tannbehandling til deg, fordi det er «for dyrt»

Denne «grønne industrialiseringen» mangler knowhow, marked, råvarer, kunder, lønnsomhet, empirisk kost/nytte, og er hinsides all logikk, økonomifag og fornuft, og pengebruken er allerede ute av kontroll. Grådige private kapitalkrefter kaster seg over festmåltidet som gribber før klima-bobleøkonomien brister, og forsikrer at alt blir en suksess. Ingen holder dem ansvarlig hvis det viser seg at de lyver.

Ingen sikkerhetsmarginer, risikoanalyse eller økonomisk ansvarlighet. Bare hastverk

Et gjennomgående trekk ved alle Regjeringens og EUs «klimaplaner» er den totale mangelen på sikkerhetsmarginer, forsiktighet, risikoanalyse, effektivitetsbereginger og økonomiske beregninger.  Altså «Hva vil det koste, hvem skal betale, vil det faktisk fungere, og hva skjer hvis det slår feil?»

Du finner dette ALDRI inkorporert i de grandiose klimaplanene og påstandene. Klimapolitikk og klimatiltak er fritatt for denslags. De kan ikke feile og det er alltid penger nok – uansett hvor mange milliarder som må til. Alt som gjelder er hastverk! Og hastverk er som kjent alltid en sikker vei til suksess.

Forutsetningen for denne hastverkspolitikken er krystallkule-påstander om at «det blir dyrere hvis vi ikke gjør det» og tvangstanken om at «vi MÅ oppfylle våre forpliktelser» – begrunnelser som i praksis inneholder null empiriske fakta. Solbergs «Klimaplan 2030» (Meld.St. 13 2020-2021) som Støre har adoptert er symptomatisk: Den er på 206 sider, hvorav bare fire sider handler om økonomi, og der presenteres ingen tall. Ingen. Men desto flere  løfter om at det blir dyrt. Det slår man fast allerede i første setning:

– Å nå klimamål for 2030 vil innebære kostnader. Samstundes vil kostnadene ved å ikkje redusere utsleppa globalt dere svært store

Og derfor sier sjefen for DNB, Kjerstin Braathen, under et intervju på World Economic Forum i Davos, at under energiovergangen til et nytt samfunn er smerte en del av prosessen.

– Folk må lære å bære smerte

En Mao-revolusjonær, omvendt samfunnsrevolusjon

Det som skjer er et samfunnskupp. Eliten (i all sin ufeilbarlige hybris) vil velte folket: De vet at de skaper en økonomisk katastrofe. De vet det vil skape energimangel og rasjonering. De vet at deres venner og slektninger i privat næringsliv vil profitere grovt uansett, og at du vil tape uansett. De vet at «omstillingen» blir vond, vanskelig og vil frata deg muligheter og fremtid. Men de driter i det, for de kan se fremtiden, og i den krystallkula blir det dyrere å ikke gjøre det. Påstår de. Tenk om de tar feil?

Norges «klimamål» vil aldri bli nådd. I 2030 vil det i stedet komme nye klimamål, basert på nok et nytt «tippepunkt» i 2040. Og hadde det vært mulig å oppnå disse målene, ville det ikke gjort den minste forskjell for naturen eller klimaet. Fiaskoen og sammenbruddet som før eller senere vil komme,  får uansett ingen konsekvenser for eliten som står bak fadesen. Og selv om  «industrisatsingen» kanskje er historiens største finansboble slipper alle unna, for elitens  venner i subsidierte massemedia har vedtatt å ikke kritisere klimapolitikk.

Så mens resten av Norge har tatt ferie og klimatoget dundrer videre, sitter den lille, fattige redaksjonen Document.no alene på barrikadene og forsøker å finne fakta og sannheter i havet av offentlige dokumenter – mens sola skinner, og ungene maser om å gå på stranden. Det er ikke gøy, men det er nødvendig. Vi jobber for deg.

I retur hadde det vært fint om du viste din takknemlighet med å tegne abonnement. Det finnes ikke bedre bruk av penger.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!


 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.