Grunnlaget for det demokratiske valget er at partiene og deres politikere aksepterer velgernes avgjørelser. De svenske velgerne har absolutt blitt lært at det finnes en rekke måter for de folkevalgte å tøye velgernes avgjørelser på, blant annet ved å opprette allianser etter valget, men prinsippet er fortsatt det samme: Dersom opposisjonen får støtte fra et flertall, må regjeringen gå av.

Men dersom regjeringspartiet er hundre prosent fokusert på makt, og også anser seg for å ha en helt spesiell rett til å inneha regjeringsmakt, er det ikke så sikkert at valgresultatet blir respektert. Før valget i 2018 var for eksempel daværende statsminister Stefan Löfven tydelig på at han ikke planla å gå av ved en eventuell borgerlig valgseier.

– Tänk om det dagen efter valet uppstår en kritisk situation. Ska Sverige då vara utan ledning? Det är inte så man gör, sa statsministeren til Dagens Nyheter, bare dager før valget.

Det er ikke mye som tyder på at sosialdemokratene har endret oppfatning i den saken. Tvert imot. Regjeringen har de siste ukene holdt pressekonferanser der de har baktalt og løyet om sine politiske motstandere og hevdet at Sverige i praksis vil bli kastet ut i kaos og nazisme dersom opposisjonen får danne regjering. Ekte demokrati kan nemlig i sosialdemokratiets øyne aldri eksistere uten prefikset «sosial-». Jeg har skrevet om dette før.

Å forsvare demokratiet betyr derfor, for den svenske regjeringen, først og fremst å beskytte sosialdemokratisk makt, og i en kronikk i Sydöstran avsluttet forsvarsminister Peter Hultqvist med en avslørende formulering: «De blåbruna ska inte få komma i närheten av nycklarna till Rosenbad».

Opposisjonen regnes dermed fortsatt som «blåbrun», det vil si som nazister, og Socialdemokraterna har ikke til hensikt å gi fra seg makten. At Hultqvist uttrykker seg som han gjør, skyldes mest sannsynlig at det i sosialdemokratiske miljøer ikke oppfattes som det minste kontroversielt å prioritere makt foran de demokratiske spillereglene – i deres øyne betyr en verden uten sosialdemokratisk regjeringsmakt at demokratiet de facto har gått tapt.

Samtidig som den umåtelig upopulære justisministeren Morgan Johansson har blitt gjemt bort under valgkampen, har Peter Hultqvist av en eller annen merkelig grunn blitt valgt til å forberede arenaen for en kommende sosialdemokratisk opphevelse av en borgerlig valgseier. Sammen med Anders Ygeman er det Hultqvist som har blitt sendt frem på pressekonferanse for å, på syngende dialekt, kalle Sverigedemokraterna nazister og putinister, og varsle om russiske «trollhærer» og påvirkningsaksjoner.

At det foregår russiske påvirkningsoperasjoner i Sverige, har både myndigheter og forsvarsministeren varslet i mange måneder. Riktignok har svenske velgere vært utsatt for intens psykologisk krigføring i løpet av året – men den er ikke sendt av Russland, men av den svenske regjeringen og regjeringslojale myndigheter. Til tross for det kan gruen for Russland bli Socialdemokraternas redskap for å klamre seg til makten. Kan et valgresultat aksepteres dersom velgerne ble påvirket av propaganda fra en fremmed makt? Kan valgresultatet i det hele tatt godkjennes hvis det er «feil» i Socialdemokraternas øyne? Nei, da kommer det an på russerne.

Hvis vi lar alle spekulasjonene om muligheten for valgfusk ligge – det blir også vanskelig å forsvare en gjentakelse fra valgnatten 2018, da Valmyndighetens nettsider plutselig gikk ned – så har omverdenen gitt Socialdemokraterna gylne muligheter. Ved et sosialdemokratisk valgtap burde det derfor ikke komme som en overraskelse for det svenske folket om det er Peter Hultqvist som holder en pressekonferanse, der han legger frem bevis på at Russland har påvirket valgresultatet.

Så denne valgdagen leker jeg derfor med tanken om hvordan den svenske regjeringen vil reagere ved et rungende valgtap. Jeg utelukker dessverre ikke at de ikke vil akseptere at velgerne kan ha fått nok av sosialisme, vold og identitetspolitikk. I stedet kan man velge å enten ugyldiggjøre hele valgresultatet med henvisning til russisk cyberkrigføring, eller hevde at velgerne var så påvirket av russisk propaganda at de rett og slett ikke kan telles. Da er det ikke noe annet alternativ for regjeringen enn å «ta ansvar for Sverige» og bli sittende. Uansett. Slik ser det svenske (sosial-)demokratiet ut.