NRK Fjernsynets Urix har i mange år vært et av statskanalens journalistiske katastrofeområder, og sendingen sist onsdag bare forsterker inntrykket der reporter Joakim Reigstad i Sverige og programleder Rima Iraki setter tidligere Urix-programmers tankeløshet og journalistiske armod i skyggen. Programmet tok for seg de stadig økende gjengdrapene og likvideringene i Sverige og skulle gi svar på spørsmålet: Hvem kan stanse denne kriminaliteten?

Og fikk vi noe svar? Nei, fordi NRK, i likhet med de andre hovedstrømsmediene i Norge, aldri evner å forklare samfunnsproblemer som har med asylinnvandring å gjøre. Som resultat av asylinnvandringen er 20 prosent av folket i Sverige i dag født i utlandet. En tredel av befolkningene i landet har en eller begge foreldre født i utlandet, noe som gjør Sverige til et innvandrerland på europeisk toppnivå. Og en stor del av innvandringen kommer fra utenomeuropeiske land der klaner dominerer samfunnsstrukturene og oppdrar folk til lojaliteter, kulturer og livsmønstre som på flere måter er i strid med en sekulær velferdsstat som Sverige. Den viktigste årsaken til at Urix ikke greier å gi svar på spørsmålet, er at kritikk av den svenske asyl- og innvandringspolitikken blir definert som rasisme og fascisme. Dermed blir denne problemstillingen avvist, og man får heller ikke forklaring på en samfunnsutvikling i Sverige som for lengst har sporet av.

Urix onsdag begynte med en innledning av programleder Rima Iraki som opplyste at det i Sverige er 61 utsatte områder der uskyldige mennesker blir rammet av dødbringende kriminalitet. Det er politiet som har definert disse 61 områdene som utsatte, dvs. områder der politiet og andre myndigheter har begrensede muligheter til å utøve kontroll og styring uten å måtte bruke ekstraordinære tiltak, som for eksempel at brannvesen og ambulanser må ha politibeskyttelse når de skal gå inn i disse områdene og utføre oppdrag. Men dette er opplysninger som den politisk korrekte journalist Iraki selvsagt ikke nevner med ett ord. I stedet setter hun over til kollega Joakim Reigstad i Malmø i Sverige. Han har huket tak i en  svenske med skyggelue som jobber med ungdommer i utsatte områder i den skånske byen. Hvor den svenske skyggelue-karen er ansatt og hvem som er arbeidsgiveren hans, får man ikke vite noe om, men fra studio i Oslo spør Iraki om hvem de kriminelle er som står bak volden og drapene i Sverige. Og det er Reigstad som på politikervis svarer ved ikke å svare på spørsmålet. I stedet viser han til svenske mc-klubber på 1990-tallet før han sier at politiet i dag har registrert 8.000 personer som gjengkriminelle og at 15 prosent av dem er under 18 år.

I stedet retter han spørsmål til den svenske sosialarbeideren (?) om hvem de er som han og hans kolleger prøver å hjelpe, altså hvem de gjengkriminelle er.  Og svensken følger opp tidens politiske nytale ved å svare at han arbeider i områder der det er store sosiale forskjeller, der fattigdommen er størst, der barna har minst å gjøre i fritiden, og der også omfanget av psykiske lidelser er størst. Dette er politisk forslummede områder, påpeker han, mens Reigstad følger opp og spør hva de gjør for å hindre at ungdommer blir rekruttert til de kriminelle gjengene. Og svaret er i vanlig politisk korrekt god-dag-mann-økseskaft-stil at man må ha et helhetsbilde av det som gjør at ungdommene dras inn i disse miljøene i Malmø, der barnefattigdommen og arbeidsledigheten er størst. Byen er ute av balanse, og det rammer de unge mest. For å beholde en helhetlig, holistisk tilnærming til «hjelpearbeidet», byr hjelperne på frokost, fritidsaktiviteter, og viser omsorgsinteresse for de trengende og prøver å gi barna noe positivt og konstruktivt. Dette høres ut som det sedvanlige samfunnsterapipratet fra folk på den politiske venstresiden der gode gjerninger, utvidet sosialstøtte og varme, trygge hender skal få folk til å se på verden med ikke-kriminelle øyne. Og bak alt dette ”holistiske” terapi-preiket aner man den stygge fæle svenske staten og det rasistiske svenske samfunnet som har skylda for elendigheten.

På spørsmål fra Reigstad om Malmø er en farlig by, svarer den svenske sosialarbeider med å vise til foreldre som ikke har jobb, som lever i segregerte områder, som blir diskriminert og som ikke kan gi barna det mest grunnleggende som mat i magen og skikkelige klær. De lever i fattigdom og det er farlig og uverdig i et land som Sverige. Underforstått, det er det svenske samfunnet, den svenske staten, de ”rasistiske” svenskene som er farlige, ikke de ikke etniske svenske kriminelle som flyr rundt og skyter folk. Disse kriminelle ungdommene utgjør jo bare promiller av befolkningen i Sverige, påpeker han.

Dette er jo den vanlige innvendingen fra politisk korrekt hold mot de som kritiserer asylinnvandringen, at de fleste som kommer, er lovlydige mennesker. Det er bare promiller som er kriminelle. Det skulle forresten bare mangle at ikke folk flest er lovlydige, men en virkning av den store asylinnvandringen som har skjedd i Sverige i de siste decenniene, er at det har skapt moderne former for ghettoer der kulturer, livsformer og klanbaserte autoritetsstrukturer og styringsformer fra innvandrernes hjemsland får leve fritt og suverent  uten særlig inngrep fra det omkransende svenske samfunnet. Og dette er en svært viktig faktor som den svenske sosialarbeideren ikke tar med i sin såkalte holistiske analyse av forholdene i de svenske, utsatte områdene.

Den omfattende og importerte kriminaliteten i Sverige er ikke noen ferskt problem, men er blitt underkommunisert så mye av de politisk korrekte hovedstrømsmediene i Norge at den har vært mer eller mindre skjult for den norske opinionen. I 2011 var det en rettssak i Södertälje i Sverige som varte et halvt års tid, der 17 representanter for den assyriske mafiaen i byen satt på tiltalebenken for mord, bortføringer, voldstrusler og narkotikahandel. 16 av de tiltalte ble dømt til straffer fengsel fra 1,5 år til livsvarig. De kriminelle hadde et nettverk som strakte seg inn i kommunale organer, til sosialtjenesten og den lokale arbeidsformidlingen og i politiet, noe som skal ha ført til at myndighetene måtte engasjere politietterforskere utenbys fra for å få saken ferdig etterforsket. Selv om lederskapet i denne klanen ble satt bak lås og slå på livstid, så virker det som om den ennå er aktiv i byen. I 2019 ble det utført en bombesprengning mot den assyriske kirken i byen, og det antas at klanen stod bak. Det finnes flere slike kriminelle nettverk i Sverige, selv om de ikke har så stor makt som mafiaen i Södertälje, en makt som kan ha noe å gjøre med at Södertälje ikke er noen svensk storby.  Södertäljenätverket – Wikipedia

Venstre-radikale, som den svenske ”sosialarbeideren” i Urix, ser fullstendig bort fra dynamikken i den kulturelle og kriminelle importen som den asylinnvandringen til Sverige har ført med seg. Skylden for denne elendigheten legger venstresiden på det svenske samfunnet, de ”rasistiske” svenskene, Sverigedemokraterna og den ”fascistiske” kapitalismen. Asylinnvandrere er fredet for kritikk og er uten skyld i problemene. De er kun ofre som har ”flyktet” og kommet til Sverige som asylanter. En fersk undersøkelse fra svenske Novus viser at nesten 80 prosent av dem som er kommet til landet som flyktninger, har feriert i sine hjemland. Det kan være en indikasjon på at det er andre motiver enn politisk forfølgelse som fører disse folkene ut i asylantstrømmen til Europa. Og for ledelsen i de klanene som etablerer seg i Sverige, altså den kriminelle overklassen i ghettoene, betyr Sverige et økonomisk luksusliv innimellom alle skytingene og likvideringene av medlemmer fra andre klaner eller utro tjenere i egen leir. Og disse gangsterbossene og deres lakeier får heltestatus blant sine egne og blir glorifisert av disse samfunnsgruppenes ”kunstnere”, som lager rap-musikk av egne og andres kriminelle erfaringer. Og for ”innsatsen” vanker det priser og utmerkelser som årets artist, årets CD fra det etablerte svenske ”kunstneraristokratiet” som, i likhet med det norske, får klekkelig offentlige støtte.  Gangster-rap, drap, skyld og soning i det svenske folkehjemmet | Resett

At Sverigedemokraterna forsøker å sette søkelyset på asylinnvandringens betydning for den kriminaliteten som herjer Sverige, blir altså fordømt av de venstreradikale. Eller som den svenske ”sosialarbeideren” sier i Urix: ”Jeg har fulgt med i tidligere valgkamper, men denne valgkampen er uten tvil den meste skitne og uverdige av dem alle”. Og at andre partier har tatt opp hansken til Sverigedemokraterna, betegner sosialarbeideren som at nesten alle partier har et narrativ som sparker nedover. Det er de meste utsatte gruppene i samfunnet med minst makt som får bære byrden av elendigheten. Valgkampen er, ifølge ham, en kampanje mot samfunnets utsatte. Politikerne sparker nedover og later som om kriminaliteten er det største problemet. Det er livsfarlig, og Sverige befinner seg i en svært farlig situasjon. Det krever et politisk lederskap som viser veien ut av uføret, får den svenske ”sosialarbeideren” sagt uten så mye som et kritisk pust fra journalistene i Urix. Men Reigstad sier med et vinnende smil at han gjerne skulle ha hørt mer om dette, men har ikke engang tid til å spørre hva slags parti og hva slags politikk sosialarbeideren mener kan løse problemene. Det ligger i kortene at det her er snakk om partier og løsningen på den venstreradikale siden. Men det må NRK la forbli usagt, ellers ville det være en demonstrasjon av statskanalens ideologiske kart.

Mellom all politisk indoktrinering forsøker Urix seg med nye seervennlige tiltak. Denne onsdagen får man være med på et seerpedagogisk opplegg der en annen NRK-journalist sammen med kanalens nye politiske kommentator, Tone Sofie Aglen, med klyper spenner fast bilder av de svenske partilederne på ei snor for å vise hvor partiene står i forhold til hverandre på en venstre-høyre-akse. Og i en avslutningssekvens  kan programleder Rima Iraki fullføre Urix sitt politiske Muppet-show. Det gjør hun på en overbevisende måte ved å spørre Tone Sofie Aglen om det er den økende rasismen i Sverige som gjør at Sverigedemokraterna har fått større oppslutning foran det kommende valget. Og det skjer etter at hun selv har messet om at emnet for dette Urix er den skremmende kriminalitetsutviklingen i Sverige.

 

 

Kjøp «Klanen» her!

 

Kjøp Johan Westerholms bok fra Document Forlag!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.