Strømkrisen gjør at Felleskjøpet må betale 50 millioner mer for strømmen enn planlagt. Men de kan ikke stenge, det vil bety store tap for norsk matproduksjon. Samtidig varsler matgiganten Nortura om mulig produksjonsstopp.

Per Harald Vabø er administrerende direktør på Felleskjøpet Rogaland Agder ved produksjonslokalene i Hillevåg i Stavanger. Han forteller om økte priser på råvarer, gjødsel og transport. Men verst av alt er strømkrisen.

– Dette er den mest krevende tiden for oss siden andre verdenskrig. Jeg har jobbet her siden 1987, jeg har aldri opplevd noe så krevende. Vi kan ikke skru av matproduksjonen vår, sier han til Stavanger Aftenblad.

Vabø er sjef for landets største produsent av kraftfôr til landbruket, som produserer 20 prosent av landets produksjon.

Nå slår strømkrisen hardt til mot den 100 år gamle bedriften.

– Til sammen regner vi med å få en budsjettsprekk i rene kraftutgifter på 50 millioner kroner, sier Vabø kontant.

Slik forsvinner hele overskuddet. Felleskjøpet bruker også andre energikilder, men elektrisitet står for 55 prosent, siden det gir energi til maskinene. Nå må Felleskjøpet gjøre tiltak.

– Vi byttet til propan i romjulen, innrømmer Vabø.

– Vi sparer nesten 30 millioner på å bruke propan fremfor elektrisitet. Dette er et paradoks, fordi vi lager også et klimaregnskap med CO₂-avtrykk.

At Felleskjøpet må bytte til propan, betyr at målene om å redusere klimautslippene med 55 prosent innen 2030 blir vanskelig, tilnærmet umulig.

Dessuten må fortsatt Felleskjøpet bruke en god del strøm. Dermed blir energikostnadene fortsatt mye høyere enn tidligere år.

De kan ikke permittere folk og redusere driften, siden de mener de har et samfunnsoppdrag om å sikre kraftfôr til lokale bønder.

– Hvis signalene fra myndighetene er at de ikke gjør noe, ja da må vi sette opp prisene, hevder Vabø.

Uansett vil dette føre til økte matpriser.

Det er en slitsom situasjon for bedriften, som mangler forutsigbarhet og føler på usikkerhet og frustrasjon.

Situasjonen er ulevelig for en av de viktigste bedriftene for jærsk matproduksjon.

– Mellom 20–30 prosent av landets kjøtt og melk produseres her. Reduserer vi vår produksjon betyr det store tap for norsk matproduksjon.

Direktøren mener den nasjonale urettferdigheten er slående, og peker på at han ikke hadde hatt dette problemet hvis bedriften hadde ligget i Trøndelag.

Bonde­organisasjoner fortviler – ber regjeringen snu om strømstøtte

Nortura varsler mulig stans av produksjon

Nortura er en av landets største matprodusenter. Skyhøye strømpriser og null økonomisk drahjelp fra staten, sørger for at Nortura nå trekker i nødbremsen, skriver Dagbladet Børsen.

Strømkostnadene er i et normalår 150 millioner kroner. I år kan regningen nærme seg 600 millioner kroner.

– Nå er vi der at vi tar en løpende vurdering om å justere ned produksjonen, sier konsernsjef i Nortura, Anne Marit Panengstuen, til Børsen.

– Dette er veldig ødeleggende for resultatet. Vi må gjøre det vi kan for å unngå negative tall, og jobber derfor for å få på plass en støtte fra staten. Inntil videre ser det ut til å la vente på seg.

Også slaktekostnadene øker, og selv om Nortura har forsøkt å spare energi og kutte mindre partier, så kan dette føre til redusert salg.

Som Felleskjøpet plages Nortura av beliggenheten i det området som rammes av de omstridte strømkablene til Tyskland og England. 80 prosent av produksjonen ligger i det området hvor strømmen er dyrest.

Nortura-sjefen reagerer på den nasjonale urettferdigheten.

– Det som nesten er det verste for oss, er at denne situasjonen er svært konkurransevridende. Store deler av vår drift foregår i «høykostsonen». På samme tid har vi konkurrenter med 100 prosent produksjon i lavkostområder.

Panengstuen krever at regjeringen gir like strømpriser og konkurransevilkår på tvers av bransjen. Hvis ikke må forbrukerne forvente høyere matvarepriser.

Bondeopprøret er et sammensurium, mener VG-journalist


Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.