Til tross for at elektrifiseringen av Sverige så vidt har begynt, er landet allerede i en akutt energikrise. Avtaler tvinger Sverige til å legge ut 70 prosent av elektrisiteten landet produserer på den europeiske elbørsen, og nå er det advarsler som indikerer at vindkraftens spesielle natur kan utkonkurrere de planbare energiformene og forverre krisen ytterligere.

Massive investeringer i vindkraft og økonomiske hindringer for kjernekraft har ført til at Sverige har havnet i en akutt el-krise som forverres hver måned. Strømprisene slår stadig nye rekorder, og media melder nå både om huseiere som blir tvunget til å selge boligene sine på grunn av oppvarmingskostnader, og bedrifter som går ut av drift eller får personalet til å jobbe om natten. Mye tyder foreløpig på at situasjonen vil forverres ytterligere. Det er snakk om sjokkerende høye strømpriser denne høsten og vinteren, og Svenska Kraftnät har ved flere anledninger advart om at el-rasjonering i form av kontrollerte strømbrudd kan bli fremtvunget.

Vindkraft med utfordringer

I en ny rapport med tittelen Fyra utmaningar i den svenska elförsörjningen går Lars Bergman, professor emeritus og tidligere rektor ved Handelshögskolan i Stockholm, gjennom utfordringene som Sverige har for å løse energiforsyningen. Dagens situasjon er beskrevet som følger:

«Sedan några år pågår emellertid en stor omställning av den svenska elproduktionen, med betydande konsekvenser både för elnätet och elmarknadens organisering. Således planeras en mycket omfattande utbyggnad av vindkraft och en del solkraft samtidigt som elanvändningen väntas öka kraftigt och de kvarvarande kärnkraftverken fasas ut. Parallellt fortsätter den redan omfattade internationaliseringen av elmarknaden. Omställningen förutsätter mycket stora investeringar i såväl elproduktion som elnät och den leder till ett elsystem med en stor andel väderberoende elproduktion.»

Rapporten tar en helhetlig tilnærming til landets strømforsyning, og peker på flere områder som sentrale: Bergman kommer inn på forsyningssikkerhet og utbygging av vindkraft, men også kompensasjon for voldsomme strømpriser og det faktum at Sveriges strømnett henger sammen med Europa.

Når det gjelder vindkraft, peker Lars Bergman på to store utfordringer. For det første har lokale innbyggeres protester og kompliserte tillatelsesprosesser stoppet flertallet av nye vindkraftprosjekter, noe som har ført til at det nesten ikke bygges landbasert vindkraft i det hele tatt lenger. For det andre er vindkraft som helhet et tapsprosjekt. Når det blåser og vindkraften produserer mest er strømprisen lav, og når strømprisen er høy står vindkraften i stå. Det vil derfor være vanskelig for vindkraftprosjektene å nå lønnsomhet, og jo flere vindturbiner som bygges, jo vanskeligere blir det. Det sies derfor at de ulike vindturbinene «kannibaliserer» hverandres inntekter.

Under et seminar arrangert av Entreprenörskapsforum påpekte Lars Bergman at korrelasjonen mellom vind- og strømpriser allerede er sterk og at den vil øke ytterligere med andelen vindkraft i systemet, noe han mener er «et reelt problem».

Vindkraft fører til høyere strømpriser

Veksten av vindkraft påvirker også forsyningssikkerheten i el-systemet. Når det blåser er vindkraft en billig og effektiv strømprodusent. Strømsystemet skal imidlertid levere stabilt til enhver tid, også på en iskald vinterdag når det ikke er vind og vindkraften derfor ikke produserer strøm – ellers oppstår det strømmangel. Derfor må vindkraft suppleres med forutsigbar strømproduksjon, hovedsakelig fra kjernekraft.

Men her oppstår det ifølge Lars Bergman et problem: Siden kjernekraftens driftstid begrenses av at vindkraft velges når det blåser, må prisen på elektrisitet produsert av kjernekraft være høyere i løpet av den tiden de planlagte kraftverkene er i drift – ellers vil de ikke være lønnsomme.

«Och ju högre andelen vindkraft i elproduktionen är, desto kortare blir drifttiden i planerbara kraftverk samtidigt som de elpriser som krävs för att dessa kraftverk ska vara lönsamma blir allt högre», skriver han i rapporten.

Det betyr med andre ord at investering i vindkraft automatisk betyr dyrere strøm for forbrukerne – uavhengig av hvor strømmen kommer fra.

Strømmangelen har fått Svenska Kraftnät og regjeringen til å gå inn for såkalt «etterspørselsfleksibilitet», det vil si at husholdninger og bedrifter stimuleres til å bruke strøm når det koster minst. Slik etterspørselsfleksibilitet kan imidlertid være vanskelig å implementere:

– När det gäller att ha mer kärnkraft eller mer elnät, då berör det ett fåtal aktörer. Här kan politikerna spela en roll. Men med efterfrågeflexibilitet handlar det om miljoner hushåll och företag som ska fatta beslut. Det är ingen process där man pekar med hela handen, det är delikat att få det till stånd, sier Lars Bergman til Tidningen Näringslivet.

Fortrenger kjernekraft

For at et stadig mer elektrifisert Sverige i det hele tatt skal ha tilgang til strøm til tross for en investering i vind- og solkraft, kreves det derfor en samtidig investering i planbar energiproduksjon, noe Per Lundström, Senior Advisor i Jämtkraft, ser begrensede muligheter for.

– Planerbar produktion går knappt att bygga. Vi får inte genom något. Det vi har att bygga för att möta energibehovet är solceller och vindkraftverk, sier han og legger til at «kjernekraft er heller ikke noe man snyter ur nesen».

Thomas Tangerås, dosent og elmarkedsforsker ved Institutet för Näringslivsforskning (IFN), påpeker også at den politiske usikkerheten rundt atomkraft får negative konsekvenser. Å investere i atomkraft i dag er ekstremt risikabelt. Spørsmålet om investeringer i atomkraft har blitt tatt opp under den svenske valgkampen, der selv Socialdemokraterna i dag sier de er positive til utvidet atomkraft. Men om den holdningen holder etter valgnatten er mer usikkert, siden både Miljøpartiet, Vänsterpartiet og Centerpartiet sier nei til atomkraft. Tangerås har derfor foreslått et investeringsvern for den type investeringer, men det gjenstår å se om den påtroppende regjeringen er positiv til slikt.

Sverige tvunget til å eksportere

Det kan virke rart at Sverige opplever en strømkrise, samtidig som landet er en stor eksportør av strøm. Sverige hadde et strømoverskudd i 2021 og nettoeksporten av strøm utgjorde 25,6 TWh. Totalt i løpet av året var strømproduksjonen på cirka 166 TWh og strømforbruket 140 TWh, ifølge tall fra Energimyndigheten.

En medvirkende årsak til de høye strømprisene både i Sverige og Norge er at landene gjennom internasjonale avtaler har forpliktet seg til å eksportere en stor del av sin strømproduksjon til land som er avhengig av strømimport. I Sveriges avtale står det at Sverige må legge ut 70 prosent av elektrisiteten som produseres i landet på den europeiske elbørsen Nordpool, noe som betyr at Sverige kan oppnå en situasjon der landet teoretiskt sett kan være selvforsynt med elektrisitet, men likevel vil havne i underskudd på elektrisitet på grunn av eksportavtalene.

Konsekvensen av en slik avtale er at det har mindre betydning hvor mye strøm som produseres i landet – jo mer som produseres, jo mer må eksporteres. Så lenge avtalene følges, må Sverige eksportere brorparten av elektrisitetsproduksjonen og deretter kjøpe tilbake den samme strømmen på det åpne markedet.

Lars Bergman er imidlertid skeptisk til å kutte båndene til Europa. Det eneste han ser på som realistisk er å øke strømproduksjonen i Sør-Sverige og på den måten «fylle kablene til omverdenen». Økende innenlandsk strømproduksjon fører dermed til økt eksport, men påvirker også prisene i Sverige.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.