EU-kommisjonen la torsdag sin økonomiske sommerprognose, European Economic Forecast Summer 2022, for medlemslandene – og det er dystre fremtidsutsikter for Sverige. Landet forventes å ha den laveste veksten av alle 27 medlemsland og EU-kommisjonen anslår at svensk økonomi kun vil vokse med 1,3 prosent i 2022.

Prognosen sier i utgangspunktet at svensk økonomi kom seg godt etter pandemien og vokste med over 5,1 prosent i fjor. I løpet av første kvartal 2022 krympet imidlertid BNP med nesten én prosent samtidig som inflasjonen svekket husholdningenes kjøpekraft, noe EU-kommisjonen forklarer i hovedsak skyldes krigen i Ukraina og økt import.

I 2022 forventes svenske husholdninger fortsatt å bli hardt rammet av kombinasjonen av høy inflasjon, stigende renter og redusert verdi av oppsparte eiendeler. Kommisjonen nevner også at prisene i det svenske boligmarkedet begynte å falle i løpet av våren.

Prognosen legger særlig vekt på rekordhøy svensk inflasjon, der HICP-inflasjonen (Harmonized Index of Consumer Prices, som brukes til å sammenligne utviklingen i europeiske land med hverandre) steg til 7,5 prosent i mai. Dette er det høyeste inflasjonsnivået siden indeksen ble publisert første gang i 1996. Siden den gang har inflasjonen steget ytterligere og konsumprisindeksen var på 8,5 prosent i juni.

Prisøkningene var brede ettersom stigende energi-, råvare- og fraktpriser har påvirket konsumprisene.

Ifølge rapporten ventes den totale inflasjonen å avta i 2023, blant annet på grunn av en forventet nedgang i råvareprisene. Det innenlandske prispresset vil imidlertid forbli høyt i prognoseperioden, og HICP-inflasjonen forventes å bli gjennomsnittlig 6,6 prosent i 2022 og avta til 3,6 prosent i 2023.

Samlet sett er real BNP-vekst satt til et gjennomsnitt på 1,3 prosent for 2022. Eksportveksten og investeringene ventes å ta seg opp igjen i 2023, men veksten ventes likevel å falle ytterligere, til 0,8 prosent, neste år.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!