Strømprisene er en viktig faktor i de negative prognosene. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Prisvekst, renteøkninger og dårlige utsikter internasjonalt fører til lavkonjunktur i Norge de nærmeste årene, mener Statistisk sentralbyrå (SSB). Et økonomisk uforutsigbart «grønt skifte» gjør ikke bildet lysere.
NTB melder om de nokså dystre fremtidsutsiktene som nå legges frem av SSB.
BNP i Fastlands-Norge anslås å øke med 3,2 prosent i 2022, før veksttakten faller til 1,5 prosent i 2023 og 1,3 prosent i 2025, skriver SSB.
Så sent som i juni i år anslo Statistisk sentralbyrå (SSB) at norsk økonomi skulle komme inn i en moderat høykonjunktur i løpet av året.
Men nå har situasjonen forverret seg, blant annet på grunn av høyere inflasjon, sterkt påvirket av de høye strømprisene, og de nye prognosene viser en moderat lavkonjunktur de neste årene.
– Dette er en nedjustering i vekstanslagene for norsk økonomi på om lag to prosentpoeng for årene 2022 til 2025 samlet. Det innebærer at norsk økonomi vil være i en lavkonjunktur i årene framover, sier administrerende direktør i SSB Geir Axelsen.
Renteheving
Prognosene til SSB anslår at Norges Bank kommer til å sette opp styringsrenten med ytterligere 1 prosentpoeng i år. Dermed kan den ende på 2,75 prosent innen utgangen av 2022.
– Vi legger til grunn at Norges Bank prioriterer å dempe inflasjonen nå og dermed setter opp renten til tross for svak vekst i økonomien, sier Axelsen.
En raskt stigende rente kan skape økonomiske utfordringer for mange sterkt belånte norske husstander, samt et «omstillingsorientert» næringsliv med store lånebehov.
Økte strømpriser og såkalt grønt skifte påvirker bildet
Årsveksten i Konsumprisindeksen (KPI) for 2022 er oppjustert til 5,7 prosent, som er 1 prosentpoeng mer enn anslaget i juni.
– Økte strømpriser bidrar mye til det økte anslaget, både direkte og gjennom kostnadsoverveltinger som gjør at andre priser øker. Generelt er prisveksten svært bred, sier Axelsen.
Framtidsprisene på strøm indikerer at kraftprisene i Sør-Norge vil holde seg på dagens høye nivåer gjennom vinteren, men falle fra andre kvartal 2023. Det bidrar etter hvert til lavere inflasjon, og KPI-veksten ventes å bli 3,5 prosent i 2023.
Økningen i strømprisen i energilandet Norge fremstilles som en uunngåelig utvikling, nærmest en naturlov, og det tas ikke høyde for at dette er noe som kan dempes gjennom en kraftig kursendring i politikken som føres.
Mange politikere og organisasjoner mener imidlertid at en ny politikk på en del områder vil kunne normalisere strømprisene, og på den måten ta denne faktoren ut av det negative bildet.
Eksempler som trekkes frem, er gjerne eksportkabler, leveringsavtaler overfor EU og elektrifisering av sokkelen.
I tillegg peker mange på det kostbare og generelt lite utredede «grønne skiftet» som en trussel mot fremtidig vekst og velstandsutvikling, både i Norge og andre land. Document har nylig omtalt de uoversiktlige økonomiske sidene av deenne poltikken.
Verken nåværende regjering eller de fleste opposisjonspartier ønsker imidlertid å ta grep for å bremse eller stanse planene om dette såkalte skiftet og alt det medfører.
Det fremste opposisjonspartiet Høyre ønsker seg eksempelvis bare mer av det samme:
To gode bøker av Kent Andersen, bestill dem her:
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
