– Alternative medier viste seg å ha et poeng, skriver VGs kommentator Astrid Meland. Hun tror en av årsakene til at Solbrækkes navn ble holdt hemmelig, var «kjennskap og vennskap».

TV 2s krimreporter hadde en affære med en av Norges verste kriminelle, påpeker Meland.

At det var Norges mest kjente krimreporter som var sammen med han som skulle bli Norges mest kjente kriminelle, har vært holdt skjult av etablert presse frem til nå. Men denne uken avslørte Aftenposten Solbrækkes navn.

Aftenpostens «avsløring»

Aftenposten «avslørte» Solbrækkes navn mandag, to dager etter at Document nok en gang hadde refset norsk presse for å dekke over saken: Græsvik-saken: Mediene tier om forhistorien. Document stilte spørsmål ved hvordan man kan ha tillit til en bransje som misbruker makten sin og beskytter sine egne.

Først onsdag bestemte TV 2 at Solbrække ikke skal ha noe med dekningen av Bhatti å gjøre, etter at hun selv ba seg fritatt. Det burde vært avklart tidligere, mener Meland.

PST kjente til forholdet mellom de to. De hadde romavlyttet Bhatti siden juni 2006. De fulgte med på samtalene deres.

Da Bhatti to dager etter synagogeskytingen ble pågrepet og fremstilt for varetektsfengsling, fikk også pressen vite om forholdet. For i fengslingsmøtet oppga politiet navnet hennes.

Men storparten av pressen holdt navnet hemmelig.

VG anonymiserte Solbrække og brukte et sladdet bilde av henne. Noe som kastet mistanke mot andre kvinnelige TV 2-reportere, påpeker Meland.

Voktet hverandre

Også resten av hovedstrømsmediene holdt tett. Bortsett fra at Finansavisens redaktør Trygve Hegnar navngav Solbrække i 2006, var hemmeligholdet absolutt, og pressefolk voktet på hverandre.

Da Dagbladet ved en feil kom i skade for å offentliggjøre navnet hennes på en live-sending, laget VG en kritisk sak om det: Bhattis TV2-kjæreste navngitt på live-sending. Det var imidlertid bare de som lyttet til sendingen live som fikk det med seg.

I dag tror jeg mange vurderer dette annerledes. De begrunnelsene som ble brukt den gang, er ikke lenger like overbevisende.

Det var ikke usaklig i første omgang, når man argumenterte for at pressen ikke bør henge ut vitner i rettssaker, skriver Meland.

Men her snakker vi om en journalist som ble inhabil.

Det kom frem i rettssaken at Bhatti brukte flere journalister. Blant annet prøvde han å skaffe seg alibi via dem, og han la seg opp i hva de skulle skrive.

Det var «integritetsmessige utfordringer» i denne saken.

– Ikke bra for tilliten til bransjen

At de fleste aviser holdt navnet hemmelig, er ikke bra for tilliten til bransjen, fastslår Astrid Meland.

For kritikerne i alternative medier som i årevis skrev om Solbrækkes forhold, viste seg å ha et poeng. En av årsakene til at navnet ble holdt hemmelig, tror jeg var kjennskap og vennskap. Mange i media ønsket å være empatiske. Det var enklest å anonymisere.

Men saken mange håpet ville forsvinne, den verket og vokste. Det gikk ikke an å feie den under teppet.

Det er lett å forstå at det er en belastning å få gamle tabber brettet ut. Men dette ville nok på et tidspunkt ha sprukket, uansett.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.