Hjernegrafikk: Life Science Databases (LSDB) / Wikimedia (CC-BY-SA-2.1-jp). Stjerner: pngset.com. Komposisjon: Document.

Despotiene tappes for stadig mer av sin intellektuelle arbeidskapasitet. Hjerneflukten som ble omtalt i Document den 14. og 26. april, griper om seg også i Kina. Russlands barbariske krigføring i Ukraina – med Kinas stilltiende støtte – bidrar sterkt til å drive akademisk arbeidskraft ut av begge land.

Despoter som Vladimir Putin og partiformann Xi Jinping vil naturnødvendig stå igjen som tapere i konkurransen om teknologisk ekspertise og annen akademisk arbeidskraft. Dette skjer etter hvert som disse lederne og deres klakkører demonstrerer for all verden hvor tilbakeliggende deres politiske tankesett og styringsmodell er blitt.

Åpenbar kinesisk støtte til Russland

I Aftenposten 3. mai skriver reporteren Kristoffer Rønneberg at utlendingene flykter fra Kina. Partiformann Xi Jinping får strykkarakter både for sin ødeleggende håndtering av koronapandemien og for sin – riktignok noe nølende og passive, men likevel åpenbare – støtte til Putins krig.

«De siste to årene har rundt halvparten av de europeiske utlendingene i Kina forlatt landet. Og halvparten av dem som er igjen kan komme til å reise hjem til sommeren. Det anslår Jôrg Wuttge overfor CNN. Han er president i det europeiske handelskammeret i Kina», skriver Rønneberg i Aftenposten.

Utflyttingen representerer en klar tendens. Den startet allerede før pandemien, som har fått Beijing til å gjennomføre en nesten total nedstengning av den uhyre viktige forretningsmetropolen Shanghai og for øvrig et stort antall andre byer. Og utlendingene flytter. 
I Beijing har det siden 2011 vært en nedgang på 40 prosent i den utenlandske arbeidskraften.

Prekær mangel på utenlandsk arbeidskraft

Mange kinesiske arbeidsgivere står overfor en prekær mangel på utenlandsk arbeidskraft. Det kinesiske nettstedet Sixth Tone skriver at det er blitt nærmest umulig å finne lærere til internasjonale skoler.

Aftenposten har i denne forbindelsen intervjuet historielæreren Chris Stewart fra USA. Han har bodd i Kina i fjorten år. Men «nå har han fått nok»:

Som «sultrammede fanger i eget hjem»

Da Shanghai stengte ned 1. april for å forsøke å unngå en ny koronabølge, ble mange av byens 25 millioner innbyggere boende som sultrammede fanger i eget hjem, uten mat, medisiner og informasjon. Og en måned senere er byen i stor grad fortsatt nedstengt. Over 180 millioner mennesker over hele Kina er rammet av en form for nedstengning, ifølge CNN.

Dramatiske hendelser følger den frustrasjon som oppstår under slike forhold. Folk har hoppet i døden fra boligblokkene sine. Men de fleste videoer som viser dette, blir straks sensurert. Assosiasjonen til dagens typiske form for russisk «informasjon» til befolkningen synes snublende nær.

Chris Stewart sier i intervjuet at han de siste årene har merket en endring av Kina i negativ retning. Han opplevde landet som «et morsomt og uforutsigbart eventyr» da han kom dit i 2008. Nå er Kina mer lukket.

«En munnfull for mye»

Eneveldet har alltid sin pris. Den kan – for innbyggere så vel som utlendinger – være ekstremt høy. I Kina er resultatet en nokså intens overvåkning av borgerne. Tusener av utlendinger har i dag fått en munnfull for mye av despotiet. Stadig flere av dem opplever at de blir trakassert. Det gjør ikke deres opphold lettere.

Den britiske Kina-eksperten Charles Parton er tidligere diplomat gjennom mange år. Han sier: «Xi drar Kina i en totalitær retning. Det skremmer mange i Vesten».

 

 

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.