Folkets store hall i Beijing den 10. april 2017: Daværende næringsminister Monica Mæland hilser underdanig på Kinas president Xi Jinping. Den samme statsråden, nå justisminister, poserer i dag som om hun er et bolverk mot fremmede staters påvirkning. Foto: Heiko Junge / NTB.

Blant de mange skadene Erna Solbergs regjeringer har påført Norge siden hun tiltrådte som statsminister i 2013, er underkastelsesavtalen som på vårt lands vegne ble inngått med Kina i 2016, som forpliktet Norge til ikke å opptre i strid med kinesiske interesser.

Det fortoner seg derfor nokså komisk når en statsråd som bukket og skrapet for Kinas president Xi Jinping under audiensen den norske regjeringen fikk i Kina i 2017, nå poserer i en rolle der hun liksom skal beskytte landet mot utenlandsk påvirkning.

NTB skriver tirsdag morgen:

Myndighetene er forberedt på at det kan komme uønskede forsøk på å påvirke valget til høsten. Nå kommer de med 13 tiltak for å hindre slik påvirkning.

− Fremmede staters påvirkningsvirksomhet er en alvorlig trussel mot nasjonal sikkerhet og må stanses. Derfor vil regjeringen gi PST nye verktøy og foreslo 12. mai å kriminalisere samarbeid med fremmede etterretningstjenester, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Hva med å kriminalisere politisk underkastelse for verdens største bandittregime?

Men hvis det er slik at samarbeid med fremmede etterretningstjenester er å anse som en trussel mot rikets sikkerhet, hvorfor i all verden lar regjeringen Universitetet i Oslo få være vertskap for et kinesisk akademisk institusjon som Fudan-senteret?

Harald Bøckman har vært nokså tydelig i sin forklaring av hva dette handler om:

Det som ikke engang er skrevet med liten skrift i avtalen mellom Fudan og UiO, er hva det strategiske formålet fra Kinas side med å opprette slike sentre er.

Det er klart formulert i flere dokumenter og uttalelser. Som i tidligere Fudan-rektor Yang Yuliangs tale da Fudan-senteret ble opprettet ved Københavns universitet i oktober 2013.

Ifølge referatet « … delte [han] sin visjon bak å opprette oversjøiske forskningsplattformer for Kina-studier og sa at han forventet at senteret ved Københavns universitet ville spille en betydningsfull rolle i å frembringe nyskapende forskning som kan føre til en mer balansert forståelse for Kinas utvikling og fremme gjensidig forståelse mellom Kina og verden» (min uthevelse, H.B.)

Er norske myndigheter ukjent med at 200 britiske akademikere er under etterforskning på grunn av mistanker om at de har hjulpet Kina militært?

Man skulle tro at erfaringene fra den kalde krigen hadde lært Vesten at det alltid er en strategisk tanke bak uvennligsinnede totalitære regimers nærvær i våre land, og at denne langt fra er harmløs.

Men dette er tilsynelatende helt i orden. I stedet er det et ikke nærmere spesifisert samarbeid med falske nyheter som resultat som nå visstnok er den kjempestore trusselen.

NTB skriver:

De siste årene har man sett påvirkningskampanjer og desinformasjon i forbindelse med valg i flere land. Russland og Iran er for eksempel blant landene som er blitt beskyldt for å forsøke å påvirke de to siste presidentvalgene i USA.

Regjeringen har nå laget en tiltaksplan for å hindre påvirkning av stortings- og sametingsvalget til høsten.

Blant tiltakene er at eldre og den øvrige befolkningen skal læres opp til å identifisere falske nyheter og desinformasjon i forbindelse med valget.

Etter mange år der grunnløse konspirasjonsteorier om Trump og Russland har florert i norske medier uten at disse har fått gjennomgå for å ha formidlet falske nyheter, og etter virusutbruddet i Kina, der høyst plausible hypoteser om utbruddets årsak er blitt avfeid som konspirasjonsteorier, er det ganske mange som burde jekke seg ned mange hakk istedenfor å innta en slags helterolle hvor man angivelig beskytter befolkningen mot usann informasjon.

Ekstra søtt er det jo at initiativet blir presentert som en slags eldreomsorg.

Den arme norske befolkningen har i flere tiår blitt bombardert med usannheter fra både politikere og journalister, for eksempel om at innvandringen lønner seg. Resultatet har vært mye mer enn utenlandsk påvirkning. Her snakker vi snarere om utenlandsk overtagelse.

Den største tjenesten den innbilske Monica Mæland kunne gjøre landet, for øvrig i likhet med mesteparten av den politiske klassen, var å førtidspensjonere seg og trekke seg tilbake fra det offentlige livet. De er ikke oppgaven voksen.

 

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!