Illustrasjon: besthqwallpapers.com.

EU-landene er kommet til enighet om regelpakken kalt Digital Services Act (DSA), som skal ta sikte på at nettgiganter som Facebook og Google stilles til ansvar for ulovlig innhold som offentliggjøres av brukere på deres plattformer, melder NTB.

Det er EUs digitaliseringskommissær Margrethe Vestager som natt til lørdag kunngjør dette på Twitter etter 16 timer med forhandlinger.

DSA skal samtidig sikre at ytringsfriheten ivaretas, presiserer Vestager.

Ambisjonene for den nye regelpakken er omfattende:

DSA beskriver ansvaret som teknologi- og nettselskaper pålegges, blant annet når det gjelder hatprat, spredning av desinformasjon, salg av ulovlige og forfalskede varer, og beskyttelse av grunnleggende rettigheter. Loven innebærer at selskaper som Facebook-eier Meta og Google må moderere plattformene sine for å luke ut skadelig innhold, som for eksempel desinformasjon om covid-19, og innføre systemer for å hindre spredning av farlig materiale i krisetider, som koronapandemien.

Selskapene må også øke innsyn i samhandlinger med brukerne, og brukeravtaler som inngås, må forenkles. Videre forbyr DSA målrettet reklame ved bruk av sensitive personopplysninger som seksuell orientering, eller politisk og religiøs tilhørighet. Målrettet reklame mot mindreårige forbys også. Brudd på DSA kan medføre bøter og i verste fall utestengelse fra å drive virksomhet I EU.

Det er uklart om EU har hatt en prinsipiell debatt om hva som er «desinformasjon», ikke minst i lys av at helsemyndigheter i løpet av pandemiens gang har meddelt opplysninger som over tid har vært motstridende.

Nettgigantene risikerer kjempebøter hvis de finnes skyldige etter DSA, melder Bloomberg:

The bloc’s Digital Services Act is set to give governments more power to force the companies to take down illegal content such as hate speech, terrorist propaganda or ads for unsafe toys. If they don’t, they could face fines running to 6% of their annual revenue.

Det reiser også spørsmålet om hva som er å anse som hatprat. Kritikere av DSA frykter at nettgigantene kommer til å fjerne mer enn nødvendig for sikkerhets skyld. De store selskapene er da også bekymret for at de ikke vet hvordan DSA vil bli håndhevet av myndighetene. Skal de ansette en hær av overvåkere?

I Norge har mediebransjen uttrykt bekymring for hvordan DSA vil fungere, og bedt om at redaksjonelt innhold ikke gjøres til gjenstand for sensur.

4. april skriver Klassekampen:

En samlet norsk mediebransje krever at globale tek-giganter stanser sensur av redaksjonelt innhold som formidles på selskapenes plattformer.

Bak initiativet står blant andre Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Journalistlag.

Retningslinjene til sosiale medieplattformer som Facebook, Tiktok og Snapchat nedlegger forbud mot blant annet bilder av blod og andre kroppsvæsker.

Hva betyr dette for nyhetsdekningen, for eksempel fra krigsområder?

Vi ønsker ikke at nettgigantene skal ha en rolle som overredaktører, sier generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.

Men nettopp denne rollen har de inntatt. Som eksempel nevner Klassekampen at Facebook fjernet en nyhet fra Budstikka om at en stortingsrepresentant kom tilbake på jobb etter å ha hatt covid.

Eksempelet på sensur av norske redaktørstyrte medier er langt fra det eneste og heller ikke det mest oppsiktsvekkende. Bare i løpet av siste halvår av 2021 har mediekonsernet Amedia, hvor Budstikka også inngår, registrert flere enn 150 liknende tilfeller av blokkering eller sensur av redaksjonelt innhold på sosiale medieplattformer. Også NRK og Schibsted, som blant annet utgir Aftenposten og VG, er bekymra for utviklingen.

Nettgigantene må forplikte seg til ikke å ta ned redaksjonelt innhold, mener Nybø.

 

 

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.