Stortinget videreformidler siste nytt fra EU-kommisjonen. Under SUFs glansdager snakket vi om «direktiv». Meldingene fra kommisjonen har noe imperialt over seg. Det skal en stor kjeft til å vrenge ut av seg svada som samtidig er truende. EU er diktatur med et smilefjes.

Kommisjonen sier med et straight face – glatt ansikt – at den vil gjøre det umulig å leve av å spre desinformasjon. Det er en klar melding, og jeg tror Documents lesere ikke trenger nærmere forklaring.

Stortinget sluker avvikling av demokratiet uten problem. Språket er byråkratisk. Innholdet er dødsens alvorlig. Google, Facebook osv. må forplikte seg til sterkere/strengere sensur.

 

I en ny veiledning ber Kommisjonen plattformselskapene forplikte seg sterkere til bransjenormen for å bekjempe desinformasjon (Code of Practice on Disinformation), blant annet ved å styrke overvåkingen basert på klare resultatindikatorer, hindre at desinformasjon blir en inntektskilde, forbedre samarbeidet med faktasjekkere og innføre verktøy som skal gjøre det lettere å flagge desinformasjon. Bransjenormen er ikke-bindende, men tiltakene som Kommisjonen foreslår, forventes å bli obligatoriske når lovforslaget Digital Services Act (DSA) blir vedtatt. DSA og lovforslaget for å regulere konkurranseforhold i plattformøkonomien (DMA) var tema på rådsmøtet 27. mai, hvor medlemslandene diskuterte det portugisiske formannskapets framdriftsrapporter.

Foreløpig er tiltakene ikke-bindene, men de ventes å bli obligatoriske når Digital Services Act blir vedtatt.

Det tas ingen forbehold i Stortingets gjengivelse. De går god for alt som kommer fra kommisjonen, kan det virke som. Norge har lenge vært «innafor».

Bransjenormen for å bekjempe desinformasjon ble lansert i september 2018 og er et selvregulerende initiativ som blant annet de store plattformselskapene (Facebook, Google, Microsoft, Mozilla, Twitter, Tik Tok) har forpliktet seg til å følge. Kommisjonen varslet i demokratihandlingsplanen (EDAP) i desember 2020 at de ville styrke bransjenormen og utbedre svakhetene som ble avdekket i evalueringen i september 2020. Kommisjonen konkluderte den gang med at bransjenormen har vært et verdifullt instrument, men at den har noen mangler som hovedsakelig skyldes dens selvregulerende karakter.

Manglene skyldes den selvregulerende faktoren? At EU ikke kan straffe og bøtlegge. Dette skrivet burde være et selvsagt tema i valgkampen: Stortinget synes det er OK å avskaffe ytringsfriheten, for det er dét EU legger opp til.

EU vil styrke bransjenormen mot desinformasjon