Det er tegn som tyder på at Donald Trumps kontroll over Det Republikanske partiet er i ferd med å sprekke, skriver Berlingske. Trump skal visstnok være «vred».

Donald Trump er ifølge amerikanske medier dødtræt af, at hans egen protegé og det republikanske stjerneskud, Ron DeSantis, ikke lystrer.

For Ron DeSantis – Floridas populære guvernør – har aldrig udtalt, at han vil støtte Donald Trumps forsøg på at gøre comeback som præsident i 2024.

Og nu spekuleres der i, om DeSantis pønser på at udfordre Trump.

Floridas guvernør Ron DeSantis (AP /John Raoux /NTB)

DeSantis har selvsagt politiske ambisjoner, og er helt riktig en potensiell ny presidentkandidat for republikanerne. Men må dette nødvendigvis bety at han er en fiende av Trump? Selv om man spiller på samme lag, så er man tross alt individer også? Særlig i det maktspillet som amerikansk politikk utgjør.

Nå skal det avholdes CPAC-møte møte i Orlando, Florida. Både Trump og DeSantis skal delta. CPAC er det viktigste politiske møtet for konservative amerikanere. The place to be, altså.

CPAC plejede at være et sted, hvor konservative meninger brydes. Sådan er det ikke rigtig længere. Den trumpistiske højrefløj har overtaget konferencen, ligesom den har overtaget hele Det Republikanske Parti.

I år ligner den ulmende magtkamp mellem Donald Trump og Ron DeSantis – det bedste bud på trumpismens arvtager – det store samtaleemne.

Berlingske fokuserer på at det skal avholdes en avstemning, hvor alle får sagt sin mening om hvem som bør bli Bidens motstander i presidentvalget i 2024.

Med kilder som Washington Post antyder Berlingske at Trump mister støtte. Hva skal man tro? I fjorårets uformelle avstemning fikk Trump over halvparten av stemmene, godt over dobbelt så mange som kronprinsen DeSantis, og (bemerkelsesverdig) mer enn 25 ganger så høy oppslutning som den profilerte senatoren Ted Cruz.

Berlingske mener at Trump er opphengt i valget i 2020, og det de oppfatter som grunnløse påstander om valgfusk.

Men uansett valgfusk eller ikke, det kan jo ikke herske tvil om at valget var manipulert. Robert Epstein har forklart i detalj om hvordan Big Tech kunne sørge for å skaffe Demokratene millioner av ekstra stemmer. Poststemmer og manglende krav om ID, som ville vært utenkelig her hjemme i Norge, er selvsagt noe som gjør valget mindre oversiktlig.

Men Berlingske plasserer seg midt i det venstreliberale narrativet, selv om de tradisjonelt var en borgerlig avis (omtrent som Aftenposten).

Uanset om Donald Trump står på scenen til store vælgermøder eller taler bag lukkede døre med sine rådgivere, er der ét emne, han helst vil tale om: valget i 2020.

Hans grundløse beskyldninger om valgsvindel stopper aldrig. Hans klapjagt på alle republikanere, der ikke kysser ringen og siger, at valget var fup, stopper aldrig.

Og måske er hans parti ved at få nok.

Så må de motvillig innrømme at 70 prosent av de republikanske velgerne mener at valget i 2020 var illegitimt. Men de antyder at situasjonen i maktens sentrum er mer uviss.

 Men langt ind i partiets magtcentrum vokser frustrationen over, at Donald Trumps besættelse af 2020 står i vejen for, at Republikanerne kan fokusere på mere folkelige emner, skriver Washington Post og Brookings Institute:

Den galoperende inflation, kriminalitet og de woke skoler – emner, som kan vinde midtervælgere og vinde midtvejsvalg.

Det var ikke inflasjon som nå mens Trump regjerte. Alt gikk økonomisk på skinner inntil kinaviruset ødela alt. Flere er døde av Covid-19 under Biden enn under Trump. Det er krig i Ukraina, Taiwan virker truet.

Trump var aldri woke. Han ville ikke ha kritisk raseteori i skolene, men ble bekjempet av delstater styrt av Demokratene. Han ville bekjempe kriminalitet, som under de voldelige og ødeleggende demonstrasjonene i regi av krefter som BLM og Antifa.

Men guvernører fra Demokratene ville ikke ha hjelp. De snakket i stedet om å avfinansiere politiet. Og alt Trump gjorde for å forsøke å bekjempe den voldelige pøbelen, ble kritisert av de venstreliberale mediene. For demonstrasjonene ble beskrevet som mostly peaceful, mens bildene av nedbrente kvartaler surret i bakgrunnen.

DeSantis er en kommende stjerne, og jeg ser ikke bort fra at han blir president i fremtiden, hvis Republikanerne klarer å stoppe manipuleringen av valgene og stenge grensen i sør. Det er flere murer som må bygges. For å vinne frem trenger man folk som har politisk vilje.

Trump har viljen, og blir trolig den som stiller mot Biden i 2024, hvis han selv vil. Sist periode var preget av gode ideer som ikke ble gjennomført, mye på grunn av anklager, riksrettssaker og intern uro og lawfare.

Kanskje Trump har lært, og plukker ut bedre støttespillere denne gangen? Vi får se. Politikk er nesten like vanskelig å spå om som krig og økonomi.

Kanskje svaret kommer i løpet av CPAC.

USAs højrefløj samles til stormøde. Og ét spørgsmål rumsterer: Er Donald Trump blevet svagere? 

Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.