Gaute Drevdals forsvarer Victoria Holmen går hardt ut mot aktoratet i lagmannsretten, som hun mener prøvde å tåkelegge både fakta og jus. Dermed la man opp til at den beste historiefortelleren skulle få gjennomslag.

Gaute Drevdal gikk fra en dom på 13,5 års fengsel i Oslo tingrett til å bli frikjent på samtlige tiltalepunkter så nær som ett i Borgarting lagmannsrett. Hvordan var det mulig? Hadde det kommet nye bevis, var bevissituasjonen vesentlig endret fra tingrett til lagmannsrett? Nei, sier advokat Holmen.

– Bevissituasjonen var noenlunde den samme. Men vi tydeliggjorde bevistemaene, de rettslige problemstillingene, og gjorde deretter alt vi kunne for å få saken opplyst. Det var en fight, fordi påtalemyndigheten gjorde alt de kunne for å tåkelegge fakta.

Fokuserte på jus, ikke moral

Forsvaret fokuserte på hva som er straffbart, ikke hva noen kan mene er klanderverdig eller umoralsk, sier Holmen.

– Denne grensen mener du aktoratet forsøkte å tåkelegge?

– De forsøkte etter min mening å tåkelegge både fakta og grensen for hva som er straffbart. Den strategien lyktes i tingretten, sier Holmen, som mener Oslo tingretts dom er mangelfull hva gjelder drøftingen av både beviskrav og krav til forsett.

– Hva forteller dette oss om menns rettssikkerhet når de anklages for såkalt sovevoldtekt?

– Det er i prinsippet ikke vanskeligere for menn enn for kvinner.

– Men det er jo langt flere menn som tiltales?

– Det er fordi det er flere menn som anmeldes.

Enda mer kritisk med samtykkelov

Krefter presser på for å få vedtatt en såkalt samtykkelov i Norge, slik man har i for eksempel Sverige. Det vil gjøre situasjonen enda mer kritisk, mener Holmen, selv om hun understreker at en samtykkelov ikke vil endre beviskravet.

– Det høres ut som om retten ender opp med synsing, føleri?

– I verste fall ja, og det er utrygt for en tiltalt.

– Noen omtaler tingretten som «bingoretten» eller «tombolaretten» …

– Det er ikke bra om noen opplever det slik, men vår rettsordning skal ivareta rettssikkerheten, og det gjør den.

Drevdal-dommen: Rettsstat? Nei takk!

Ankebehandling viktig

Desto viktigere er det at man slipper gjennom til ankebehandling, at ord-mot-ord-saker behandles i to instanser, påpeker Holmen.

– Men det har jo blitt vanskeligere, det er ikke lenger automatikk i at man får behandlet anke i saker med strafferamme på over seks år?

– Det er skummelt når bevisbildet er skjørt, men vi må forutsette at ankeinstansen foretar en samvittighetsfull prøving av vilkårene for henvisning/avvisning.

Lagmannsretten dømte Drevdal til å betale erstatning til fem av de fornærmede kvinnene, mens han ble frikjent for erstatningskravene for de fire andre. Beviskravet i erstatningssaker er annerledes enn i straffesaker. Fra dommen:

Lagmannsretten presiserer at i de tilfeller der Drevdal blir dømt til å betale erstatning selv om han frifinnes for straff, bygger dette på en selvstendig erstatningsrettslig bedømmelse som ikke rokker ved frifinnelsen for straffekravet.

Anker straffutmålingen og erstatningskravene

Advokat Holmen har varslet at Drevdal vil anke straffutmålingen til Høyesterett. Han anker også erstatningskravene.

Statsadvokat Trude Antonsen har tidligere sagt at påtalemyndigheten ikke vil anke.