Ved å invitere terroristorganisasjonen Taliban til Norge, og til overmål bekoste flyreisen, har statsminister Jonas Gahr Støre vist at han er en uslåelig mester i demonstrativ smakløshet.

Norge er det første vestlige landet Afghanistans nye herskere besøker etter at de tok over makten i det vestasiatiske landet på ettersommeren i fjor. Det er neppe tilfeldig at de nye makthaverne ønsket seg til Norge. Vårt land har internasjonalt ry for å ha lettlurte ledere som samtidig er besatt av forestillingen om at Norge er en gave til menneskeheten og har gudegitte forutsetninger for å skape fred overalt – bortsett fra harmoni i eget land.

Da Gahr Støre var utenriksminister i årene 2005–2012, benektet han å ha hatt kontakt med den palestinske organisasjonen Hamas, som bestyrer Gaza-stripen og av EU og USA er stemplet som en terroristorganisasjon, som de nekter å ha kontakt med.

Gahr Støre løy TV2-seerne rett opp i øynene ved å nekte for at han hadde ført samtaler med Palestina-terroristene. Men den daværende utenriksministeren ble unnsagt av Hamas-toppen Khaled Mishaal, som til TV 2 uttalte at «det har vært en del samtaler mellom ham (Støre) og meg. Vi setter stor pris på den norske regjeringen og dens politikk, som er forskjellig fra den europeiske og den amerikanske».

Jonas Gahr Støre ble tatt med buksene nede i forlegenhet ved å ha løyet for det norske folk, men avslørte at han er villig til å gå i utakt med resten av den siviliserte verden for å skape inntrykk av at det fører til fred og forsoning å støtte en organisasjon som mer enn noe annet ønsker å fullføre det Hitler & Himmler ikke rakk. 

Nå er det en annen terrorgjeng som omfavnes av den norske regjering. Når utenriksminister Anniken Huitfeldt fremholder at besøket ikke innebærer at Taliban-regimet legitimeres, har hun ikke krav på å bli tatt på alvor. Norge hvitvasker Taliban, som selvsagt vil bruke den norske alenegangen i Europa til å påberope seg anerkjennelse.

Norge deltok i bortimot 20 år i en internasjonal styrke med FN-mandat til å bekjempe terror i Afghanistan. ti norske soldater og offiserer kom hjem i kiste. Nå er regjeringen vert for den organisasjonen som tok livet av dem. I norgesmesterskapet i hyklersk smakløshet vil ingen gjøre Gahr Støre rangen stridig. Talibans nærvær er en hån mot de tusener som i norsk uniform og med egen sikkerhet på spill forsøkte å skape stabilitet i Afghanistan og tilrettelegge en utvikling bort fra islams middelalderske verdier.

Den humanitære situasjon i Afghanistan er krevende. Norge bør ikke avslå å delta med nødhjelp, men bør samtidig være tydelig på at hvis Taliban kunne løfte nesen opp fra Koran-studier og bry seg om matproduksjon og interessene til det folket de har kjempet seg til å få bestyre, så vil mye mer være vunnet.

Når utenriksminister Huitfeldt hevder at spørsmål som menneskerettigheter, jenters skolegang og kvinners deltakelse i samfunnslivet blir sentralt i samtalene med Taliban, viser det hvor langt fra virkeligheten regjeringen har parkert seg. At representanter for et regime som halshugger landsmenn med annen mening, forbyr jenter å gå på skole og nekter kvinner å delta i samfunnslivet plutselig skulle låne øre til en dame fra Jessheim – det må være toppen av selvbedragersk virkelighetsforståelse.

Invitasjonen til Taliban skjer uten tilslutning fra de landene norske soldater sloss sammen med i Afghanistan, men er uttrykk for en separat nasjonalbedragersk innbilning av at Norge har spesielle forutsetninger for godhet og internasjonal fredsetablering.

Men fremfor alt er afghanernes nærvær en krenkelse av minnet etter de nordmenn som Taliban tok livet av – og samtidig en demonstrasjon av regjeringens smakløshet.

 

 

T.v. Ruud Koopmans (foto: Twitter), t.h. boken «Islams forfalne hus» (omslag: Document).

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.