Stadig flere irakiske muslimer feirer jul, og selv om konservative muslimer misliker fenomenet, fylles Baghdad opp av juletrær og annen julepynt. Dette endrer dog ikke på det faktum at den kristne minoriteten i landet forfølges.

Den irakiske journalisten Khouloud Khardoum satte i 2015 opp et lite juletre i plast og kjøpte noen gaver til glede for sine nevøer og nieser. Naboene i landsbyen, som ligger i nærheten av den konservative shiamuslimske byen Karbala, var svært nysgjerrige, og lurte på hva dette dreide seg om.

Men barna elsket det, både pynten og særlig gavene. Nå finner man julepynt, juletrær og julegaver i mange hus i landsbyen.

Dette er ikke bare et lokalt fenomen. Julefeiring blir stadig mer populært over hele landet. Særlig i hovedstaden Bagdad.

In Baghdad, the city council has placed Christmas trees at intersections and many big hotels and restaurants are decorated accordingly. After visiting markets in the city this month, Iraqi website, Shafaq News, wrote that Christmas is bigger than ever in Iraq. This year, sales of trees and Santa figures are «unprecedented» and the turnout «remarkable,» the outlet reported, after speaking with local stallholders.

25. desember har faktisk blitt erklært nasjonal feriedag i Irak. Hva er årsaken til at julefeiringen blir stadig mer populær i et land hvor islam dominerer fullstendig, og forfølgelsen av de kristne pågår fortsatt?

Det kan være en konsekvens av den generelle globaliseringen, forbrukersamfunnet, sosiale medier og underholdningsindustrien. Men sosiologen Amro Ali fra det amerikanske universitetet i Kairo mener det stikker dypere.

Det kan være en måte for unge arabere å knytte seg til noe de oppfatter som en progressiv og romantisk europeisk tradisjon, antyder Ali.

Et julemarked i Bagdad. Foto: REUTERS/ Ahmed Saad/ NTB

I Irak har feiringen også politiske undertoner.

After the defeat of the extremist group known as the «Islamic State» there in 2017, many Iraqis told local media they were celebrating Christmas to show tolerance and solidarity with those minorities the extremist group had so brutally persecuted.

Erkebiskopen i Erbil, Bashar Matti Warda, anerkjenner at alle disse forklaringene kan ha spilt en rolle. Men han mener julens budskap er den viktigste forklaringen.

«But as an Iraqi, I think it might also be about the message behind Christmas, which is one of joy and good news. The Iraqi people have experienced a lot of tough times over the past decades. This is a way not just to celebrate, but to fight hopelessness

Han nevner også hvordan mange irakere ønsket pave Frans velkommen tidligere i år.

«We saw so many people participating, not just Christians. It’s not just about tolerance, it’s all about needing to find joy.

For de fleste irakiske muslimer som feirer jul, ser det dog ut til at det like mye handler om å markere inngangen til et nytt år på en hyggelig måte.

Konservative imamer er sterkt kritiske, og flere av disse har utstedt fatwa mot julefeiringen.

In a 2018 sermon, a prominent Sunni Muslim cleric in Iraq, Abdul-Mahdi al-Sumaidaie, told followers that celebrating Christmas meant they were neglecting Islam. His statements caused outrage, with many ordinary Iraqis — as well as Christian and Muslim authorities — refuting the idea and stressing how long Christianity had been part of Iraq’s social fabric.

Samtidig fortsetter forfølgelsen av kristne i Irak. I 1987 var det 1,4 millioner kristne i Irak. I dag er anslagene 200.000–300.000, og enkelte anslår at antallet er enda lavere.

Men erkebiskop Warda håper den voksende populariteten julefeiringen opplever, kan bringe håp for den plagede kristne minoriteten.

«I hope it shows Iraqi society that their minorities have something special to offer: the joy, the colors, the lights, the songs. And that, at the end of the day, everybody will say, ‘you are an important part of Iraqi society, please stay’.»

In Iraq, Christmas is becoming many Muslims’ favorite new holiday 

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.