Snart 20 år etter Darfur-konflikten kom på alles lepper, og på dagen tre år etter oppstanden som førte til at den mangeårige diktatoren Omar al-Bashir måtte avgå, var det søndag igjen store demonstrasjoner i Sudans hovedstad, Khartoum. De militære fester grepet, og observatører mener å se Kremls hånd i Afrikas tredje største land. Kina er også med i det som ikke er noen lek.

Sikkerhetsstyrker avfyrte tåregass mot den store folkemengden som samlet seg i sentrum av hovedstaden.

Ifølge Sudans helsedepartement skal 123 mennesker ha blitt skadd i forbindelse med demonstrasjonene.

Der ropte de slagord mot den nåværende militære lederen, general Abdel Fattah al-Burhan, som tok makten i landet i et kupp 25 oktober i år. (NTB)

Statsministeren som ble avsatt av de militære i oktober, Abdalla Hamdok , ble gjeninnsatt av de militære den 21. november, men demonstrantene og sudanesere Document har snakket med, mener han er ‘kjøpt og betalt’ for å redde sitt eget liv og sin egen karriere.

Bare noen dager før militæret foretok kuppet, deltok general Abdel Fattah al-Burhan på det russisk-afrikanske toppmøtet i Sochi.

Formann i Sudans Sovereignty Council, Abdel Fattah Abdelrahman Burhan møter Vladimir Putin i Sochi. Foto: Kremlin.ru

I en artikkel på European Council on Foreign Relations (ECFR), skriver lederen for Afrika-programmet, Theodore Murphy, følgende:

Western leaders can prevent Sudan’s military from drifting further into dependence on the Kremlin. To achieve this, they will need to take a more assertive approach to supporting the country’s protest movement and dealing with its military.

Vestlige ledere kan forhindre at Sudans militære glir videre inn i avhengighet av Kreml. For å oppnå dette må de ta en mer pågående tilnærming til å støtte landets protestbevegelse, og i håndteringen av de militære.

Bak dette ligger selvsagt en reell frykt for at en videre opptrapping av konflikten mellom de militære lederne og en stadig mer rasende sivil, og ung opposisjon som aldri har opplevd frihet, kan føre til en ny flyktningkrise. Rakner Sudan, vil migranttrafikken over Middelhavet anta nye høyder.

Uansett hva man måtte mene om ECFR, har de et poeng i at et slikt scenario vil styrke Russlands posisjon, ikke bare i Afrika, men også i Europa. Spenningen i og rundt Ukraina og Europas avhengighet av gass er to andre ess som nå er i spill.

Russia has emerged as one of the Sudanese military’s boldest enablers. The Kremlin’s immediate reaction to the power grab was to claim that it was not a coup and that condemnation of the military was merely external interference – and to imply that democratic reforms had exacerbated Sudan’s economic crisis. This stance carried over to the United Nations Security Council, at which Russia vetoed a draft resolution condemning the coup. Anecdotal evidence suggests that Russia-linked actors posing as grassroots activists mounted a media campaign to weaken the protest movement, and provided strategic communications advice to the second pillar of the military – the Rapid Support Forces (RSF), a powerful paramilitary organisation that has begun to stoke Europeans’ fears about migration.

Russland har fremstått som en av de sudanesiske militæres dristigste tilretteleggere. Kremls umiddelbare reaksjon på maktovertakelsen var å hevde at det ikke var et kupp, og at fordømmelsen av de militære bare var utenlandsk innblanding  forstyrrelse – og at kravene om demokratiske reformer hadde forverret Sudans økonomiske krise. Denne holdningen ble gitt i FNs sikkerhetsråd, hvor Russland la ned veto mot et resolusjonsforslag som fordømte kuppet. Anekdotiske bevis tyder på at Russland-koblede aktører poserte som grasrot-aktivister som lanserte en en mediekampanje for å svekke protestbevegelsen, samtidig som de ga strategiske kommunikasjonsråd til de militæres andre søyle – Utrykningsstyrkene (RSF)– en kraftig paramilitær organisasjon som har begynt å gi næring til europeiske frykt for økt migrasjon.

General Mohamed Hamdan Dagalo er tidligere kjent, og beryktet, som lederen av de fryktede Janjaweed-styrkene som sto for omfattende menneskerettighetsbrudd i Darfur, på vegne av den daværende diktatoren i Sudan, Omar Bashir. Han legger ikke fingrene imellom, overfor Politico:

Senior General Mohamed Hamdan Dagalo told POLITICO that Europe and the U.S have little choice but to support the latest government to avert a refugee crisis — and he noted that Sudan’s borders are kept in check by the military, which is coming under criticism from the West for staging a coup.

Senior General Mohamed Hamdan Dagalo fortalte Politico at Europa og USA har lite valg, annet enn å støtte den nyeste regjeringen for å avverge en flyktningkrise – og han bemerket at Sudans grenser kontrolleres av militæret, som kommer er under kritikk fra Vesten for å ha gjennomført et kupp.

Maktspillet i og rundt Sudan blir ikke mindre interessant og farlig, når en også legger inn i potten Port Sudan og Sudans dårlig utviklede mineralrikdommer. Både Russland og Kina vil gjerne skaffe seg en marinebase, strategisk plassert i Rødehavet, nær Suez-kanalen. Kina leder dette kappløpet ved at de allerede har investert tungt i havneanlegget, angivelig for å sikre en utskipningshavn for sau og fe fra Sudan til Kina.

At Kina også ryktes å ha sikret seg en marinebase på den afrikanske Atlanterhavskysten, i Ekvatorial-Guinea, gjør ikke Sudan mindre interessant. Snarere tvert imot!

Khartoum’s autocratic enabler: Russia in Sudan (ECFR)

Top Sudan general warns country could be source of refugee influx to Europe (Politico)

China’s Military Is Setting Sail for the Atlantic and Beyond (Bloomberg)

Les også:

Omar al-Bashir går av

 

Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.