NTNUs hovedbygg i Trondheim. Foto: Eirik Refsdal / Wikimedia Commons.

Med Eikrem-saken har NTNU-rektor Anne Borg skadet universitetets omdømme ubotelig og skapt frykt blant de ansatte ved universitetet, og resultatet er svekket akademisk ytringsfrihet. Hun må gå av, skriver NTNU-professorene Einar Strømmen og Tor G. Syvertsen i Khrono, en nettavis for akademia utgitt av Oslomet.

Strømmen og Syvertsen har i lang tid vært kritisk til styringen av universitetene, men konstaterer at situasjonen nå er enda verre enn de noen gang hadde forestilt seg, og at NTNU-ledelsen ikke gjør jobben sin.

Framfor å prioritere universitetets primære oppgaver, brukes store ressurser på å etterforske en førsteamanuensis, angivelig fordi han har ytret seg med det noen synes er rasistiske meninger.

Anne Borg har sagt at ytringsfriheten skal ha vide rammer, men hverken fortalt hva slags rammer det handler om er eller hvilke konsekvensene det skal ha å bevege seg utenfor dem.

Hvis en ansatt sier noe du synes faller utenfor, risikerer man da å bli overvåket? Hvordan? Og av hvem? Kan man få sin PC inndratt og sendt til et eksternt advokatfirma for bevisgransking?

Hvis den ansatte blir redd og ikke ønsker å gi fra seg PC-en sin, blir man da ansett som illojal? Risikerer man disiplinærstraff, oppsigelse, i verste fall avskjed? Med Eikrem-saken i friskt minne kan jo noen og enhver bli skremt.

Hvis en av dine undersåtter oppdager noe mistenkelig ved en av sine kolleger, for eksempel at noen ser en nettside hvor det spres propaganda eller rasistiske ytringer som ligger utenfor det du har godkjent, til høyre eller venstre, er det da forskriftsmessig at det i hemmelighet fotograferes for å «dokumentere» adferden?

Strømmen og Syvertsen anklager Borg for hardhendt moralisme:

Når du insisterer på å få definere grenser for ytringsfrihet, da er ikke ytringsfriheten ved NTNU noe annet enn en meningsløs floskel. Du gir deg inn i rekken av alle de menneskene som forvandles til rettferdighetens riddere straks de synes en ytring er avskyelig, rasistisk eller fornærmende, de som i egne øyne besitter den eneste reneste sannhet, de som skyr ingen midler for å bli kvitt «de råtne eplene», de som roper «korsfest, korsfest», og ikke hører andre stemmer enn sin egen.

Man kan ikke forlange politisk renhet fra universitetsansatte, fastslår de. Når Borg gjør det, viser hun sviktende dømmekraft og da har hun ikke lenger noe som rektor å gjøre:

Dessverre Anne Borg, du og dekan Tine A. Hestbek, sammen med tidligere dekan nåværende prorektor Marit Reitan, må alle gå. Ta med deg den hurven av advokater du omgir deg med i samme slengen.

Det hjelper ikke at du skyver arbeidsmiljø og sutrete studenter foran deg. Dere kan ikke forlange denne typen politisk renhet fra de ansatte ved et norsk universitet, det går bare ikke.

NTNU betalte seg ut av Eikrem-saken, men den vil likevel kaste lange skygger, mener Strømmen og Syvertsen.

Artikkelforfatterne er gått av for aldersgrensen, og har i dag tittelen professor emeritus. Begge er forblitt aktive i rollen, som gjerne innebærer at man beholder sitt kontor og fortsetter både med forskning og undervisning uten lønn i den utstrekning man ønsker det.

De antyder at den tiden nå kanskje er forbi.

Etter dette regner vi med at vår emeritus-status ryker. Men til gjengjeld vil vi slippe å skjemmes over NTNU. Fra tribuneplass lever vi godt med det.

For alle andre, dere som fremdeles er ansatt ved NTNU, er det ikke like enkelt. Du må passe deg, det kan snart bli din tur.

Strømmen og Syvertsen er lite imponert over taushetskulturen som har rådet ved NTNU i Eikrem-saken.

Du kan ikke komme etterpå og klage din nød. Du har forholdt deg taus, og latt en av dine kollegaer ta støyten. Du valgte å sitte stille, du var redd for at du selv skulle komme i skuddlinjen hvis du engasjerte deg til forsvar for din kollega.

De hederlige unntakene telles kanskje bare på én hånd, og ved NTNU er det bare Helge Holden og Trond Andresen som gis noen ære:

De få professorene fra NTNU som med rak rygg har stått opp og forsvart sin kollega er en matematikk-professor og en tidligere førsteamanuensis i kybernetikk, sistnevnte med en PST-mappe få vil misunne ham.

De kloke stemmene har kommet fra noen jurister og en biologi-professor ved Universitet i Oslo.

Dette er stikk i strid med akademiske idealer, fastslår Strømmen og Syvertsen:

Hvorfor er det knapt noen modige mennesker igjen ved NTNU? Hva skyldes denne akutte feighet og mangel på klokskap? Hvor stammer serviliteten fra?

Har professorene glemt at ytringsfrihet er grunnpilaren i demokratiet, at kvass meningsbrytning er vitenskapens fundament? Hva skal man med frihet hvis man ikke tør bruke den? Stillingsvernet til det vitenskapelige personalet er der for at man skal kunne ytre seg provoserende, uten frykt for å bli overvåket og forfulgt av sin arbeidsgiver. Det er det som er akademisk ytringsfrihet.

Professoren i biologi som de to sikter til, er Kristian Gundersen. Han krever også at Anne Borg går av som NTNU-rektor. I Khrono skriver han:

Det NTNU må gjøre er å skolere linjeledelsen i at deres arbeidsgivermakt ikke bare er avgrenset av hensynet til akademisk frihet, men at de har en plikt til å forsvare friheten til den enkelte arbeidstaker.

I stedet har Borg stått i spissen for en heksejakt på Eikrem, mener Gundersen.

Med den manglende situasjonsforståelse Borg har vist under denne konflikten, sin lovstridige saksbehndling – der hun heldigvis led nederlag i styret – og med et «post mortem» av saken som viser at hun intet har lært og med planer for tiltak som vil gjøre vondt verre, er det åpenbart at Borg ikke kan fortsette å lede landets største universitet.

Kjøp Alexander Graus «Hypermoral» fra Document Forlag her!