«Det er farlig når motstemmene kveles av uakseptabel oppførsel», skriver rektor ved NTNU Anne Borg i en kronikk vedrørende akademisk ytringsfrihet. Mon tro om hun ser ironien i egen uttalelse i lys av NTNUs behandling av Øyvind Eikrem?

Kronikken kommer som svar på en rapport fra Kierulf-utvalget om krevende problemstillinger rundt akademisk ytringsfrihet.

Innledningsvis skriver Borg at NTNU skal løfte den akademiske ytringsfriheten i 2022. Har hun glemt behandlingen av Eikrem og at to NTNU-professorer ba om Borgs avgang som følge av den?

Med Eikrem-saken har NTNU-rektor Anne Borg skadet universitetets omdømme ubotelig og skapt frykt blant de ansatte ved universitetet, og resultatet er svekket akademisk ytringsfrihet.

Tilsynelatende uaffektert av status quo turer Borg i vei om demokrati, frihet og kunnskapsbasert offentlig debatt.

Når ytringsklimaet blir hardere, er det dessverre mange akademikere som kvier seg for å delta. Dette er ikke bare en trussel mot den kunnskapsbaserte offentlige debatten, men mot ytringsfriheten i seg selv – og mot demokratiet.

Borg ønsker at flere NTNU-ansatte skal delta i den offentlige debatten. Det har de sikkert kjempelyst til etter å ha bevitnet behandlingen av Eikrem, hvor skandaløse opplysninger fremdeles kommer til overflaten.

Den akademiske friheten, så vel som ytringsfriheten, er på mange måter død. Kan vi virkelig fremsette påstander om at vi har og legger til rette for mer akademisk frihet?

Den akademiske friheten innebærer blant annet at den enkelte ansatte selv skal kunne velge emne og metode for sin forskning, og ha et selvstendig faglig ansvar for opplegg og innhold for sin undervisning. Institusjonens akademiske frihet skal legge til rette for slike valg. I samfunnet er det flere utviklingstrekk som gir grunn til bekymring, står det på Regjeringen.no.

Ja, regjeringen har en egen «ekspertgruppe» for akademisk ytringsfrihet. At det er utnevnt en «ekspertgruppe» på området, forteller oss hvor dårlig det egentlig står til – til tross for at vi kan se det med egne øyne.

Hva skjer med forskere og fagpersoner som legger seg ut med den forankrede «sannheten» om klimagalskapen? De hånes og ties i hjel.

Hvorfor er dette plutselig blitt så viktig for Borg nå, hun som har prioritert store ressurser på å etterforske førsteamanuensis Eikrem for å angivelig ha ytret seg på en måte som noen oppfatter som rasistisk?

Utvalget skriver at akademiske institusjoner kan ha tendenser til ideologisk konformitet, begrenset meningsmangfold og smålighet. Forskere med kontroversielle eller omdømmeskadelige ytringer kan bli motarbeidet både av kolleger, studenter og ledere. Her har vi som universitet et ekstra ansvar for å legge til rette for en åpen ytringskultur, preget av respekt for uenighet. Det gjelder særlig når temaene er kontroversielle, skriver Borg.

«Akademiske institusjoner kan ha tendenser til ideologisk konformitet, begrenset meningsmangfold og smålighet», ja, dét skal være sikkert og visst. Hvorvidt Borg nå vil legge til rette for en åpen ytringskultur preget av respekt for uenighet, gjenstår å se.

Jeg holder ikke pusten.

 

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.